Feirer historiens far

Peter Andreas Munch regnes for å være det norske historiefagets grunnlegger. I dag feires hans 200-årsdag.

Publisert

Fakta/Peter Andreas Munch

* Født 15. desember 1810 i Christiania. Død 25. mai 1863 i Roma.
* Norsk historiker og nasjonsbygger. Kjent for sitt arbeid med Norges middelalderhistorie.
* Som en av de første ikke-katolikker fikk han adgang til arkivene i Vatikanet, hvor han la grunnlaget for sitt hovedverk ”Det norske Folks Historie”.

Kilde: Wikipedia
 

Begynnelsen av 1800-tallet regnes som et gjennombrudd for det norske historiefaget. Peter Andreas Munch kan ta mye av æren for det.

– Peter Andreas Munch regnes som den viktigste representanten for den norske historiske skolen, sier professor Leidulv Melve ved Senter for middelalderstudier ved Universitetet i Bergen.

På bar bakke

Den norske historiske skolen kjennetegnes av Munchs nyrydningsporsjekt. Tanken var at historieskrivningen skulle starte på bar bakke og bli vitenskapelig.

Med kildekritikk som metode ble det mulig å danne et fag, som etter hvert etablerte seg ved universitetene. Det ble etablert universitetsstillinger, nasjonale tidsskrift og historiske foreninger som alle fulgte de vitenskapelige reglene for det nye faget.

Munch var nasjonsbygger

1851 og 1863 skrev Peter Andreas Munch Det norske Folks Historie, som er et åttebinds historieverk. Verket regnes som det første større arbeid innenfor en vitenskapelig tilnærming til historiefaget i Norge.
1851 og 1863 skrev Peter Andreas Munch Det norske Folks Historie, som er et åttebinds historieverk. Verket regnes som det første større arbeid innenfor en vitenskapelig tilnærming til historiefaget i Norge.

Munchs kildekritiske undersøkelser av den norske statens røtter i middelalderen førte også til at han ble en nasjonsbygger i en tid som var preget av unionsoppløsningen.

– På grunn av Norges svake stilling i unionstiden, kunne historievitenskapen bli et paradigme hvor nasjonalhistorien sto sterkt, sier Melve.

Fremdeles nasjonshistorie

Norske historikere skriver fremdeles nasjonalstatshistorie. Om dette kan føres tilbake til Munch er usikkert, ifølge Melve.

– Han er en av flere som har lagt rammen for norsk nasjonalskriving, sier Melve.

Melve påpeker at dette ikke er et særnorsk fenomen. Nasjonalskriving i historiefaget finner man igjen i alle verdensdeler.