- Vi har nå utarbeidet modeller som gjør det mulig å veie konvensjonelle og mer økologisk orienterte driftsformer på samme vektskål. Dette gjør det lettere å finne de driftsformene som er best miljømessig og økonomisk, sier professor Arild Vatn ved Norges landbrukshøgskole (NLH)

De siste årene har tverrfaglig landbruksforskning innen agronomi, økonomi og miljø vært viktig del av forskningsarbeidet på NLH. Først i form av forskningsprogrammet “Økonomi og økologi - Ressursforvaltning og forurensninger i landbruket” (1991-1996), og deretter “Miljøvennlige driftsformer i landbruket” (1996-2002).

Programmene har ledet til overraskende konklusjoner, blant annet at mindre gjødsling gir bedre resultater og at mindre sprøyting kan gi større økonomisk uttelling.

- Likevel er utviklingen av et analyseverktøy det viktigste resultatet av vår forskning. Dette verktøyet gjør det mulig å forutse hvilke driftsformer som gir god økonomi for bonden og virker positivt på miljøet, sier professor Arild Vatn.

Samarbeid om bedre drift

Jordbruk kan drives på mange måter. Det er imidlertid stor forskjell på driftsformene i forhold til økonomi og miljø. Faktorer som høy gjødsling og sprøyting kan bidra til økt avling, men skader samtidig miljøet.

- Poenget er å finne dyrkingsmåter som kombinerer effektiv og lønnsom drift med mer miljøvennlige driftsformer, sier Vatn som ønsker seg et tettere samarbeid med landbruksmyndighetene, bondeorganisasjonene og bøndene selv.

- Vi har utviklet et analyseverktøy der vi ser virkningen av ulike tiltak og virkemidler i landbruket i sammenheng.

På Internett

Forskerne ønsker å videreutvikle analyseverktøyet slik at det kan gjøres tilgjengelig i form av et dataprogram eller på Internett. Her kan man legge inn data som kan gi svar på for eksempel hvordan en overgang til vårpløying kan endre faktorer som erosjon, sprøytemengde og økonomi.

- Gjennom kurs og dialog med lokale landbruksmyndigheter og bondeorganisasjoner, kan vi gi kunnskap om hvordan man bruker analyseverktøyet. På denne måten kan forskere og bønder sammen utvikle driftsformer som gir bedre miljø, og som er tilpasset vilkårene på den enkelte gård, sier Arild Vatn.

Internasjonal interesse

Arild Vatn og hans forskerkollegaer har fått internasjonal oppmerksomhet for sin forskning. Landbrukssubsidier er et omstridt spørsmål også innenfor EU og Verdens handelsorganisasjon (WTO), og konklusjonene fra Vatns forskning er på “kollisjonskurs” med dominerende tenkning - særlig innen WTO.

Det hindrer likevel ikke at Arild Vatn deltar i EU-nettverket Environmental Valuation in Europe - og brukes flittig som innleder om landbruks- og miljøspørsmål i OECD-sammenheng.

Arild Vatn mottok 20. august NLHs forskningspris for 2002.