Vannet er ikke så rent som vi tror

Det haster med å fornye vann- og avløpsnettet i Norge, mener professor Oddvar Lindholm ved Norges landbrukshøgskole (NLH). Rent vann og et velfungerende avløpsnett er en nødvendighet i vårt samfunn og en selvfølge for de fleste. Ledningsnettet er imidlertid i forfall og har et betydelig behov for rehabilitering.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Vi har nok av vann i Norge, og de fleste av oss tror vi har høy kvalitet på drikkevannet. Det er ikke tilfellet sier professor Oddvar Lindholm ved ges landbrukshøgskole, Institutt for tekniske fag.

I følge Statens Institutt for Folkehelse har om lag 22 prosent av husholdningene i Norge en drikkevannskvalitet som er så dårlig og har et så høy humusinnhold at den medfører fare for smittespredning. På vei fra vannverket til forbrukerene forurenses drikkevannet, blant annet av kloakkvann som trenger inn i ledningsnettet. Folkehelsa har beregnet at smittestoffer i drikkevannet er årsak til 100 000 - 300 000 sykedager i året. Dårlig vannkvalitet har også negative konsekvenser for næringsmiddelindustrien i Norge.

Lindholm understreker imidlertid at mange kommuner i Norge, særlig de større bykommunene, har en mye bedre situasjon enn den gjennomsnittlige tilstanden.

Store lekkasjer

I tillegg til dårlig drikkevannskvalitet, lekker om lag 50 prosent av drikkevannet ut av nettet på vei fra vannverket til forbruker i følge beregningene til Lindholm. Til sammenlikning ligger drikkevannslekkasjer i Vest-Europa på 10-15 prosent.

- Lekkasjer av drikkevann er kanskje ikke så dramatisk vil noen hevde, problemet er imidlertid at disse lekkasjene koster oss penger, ca. 600 millioner kroner hvert år. Det vannet som lekker ut går gjerne inn i avløpsnettet. Når renset vann går inn i avsløpsnettet må det pumpes ut til renseanleggene og renses en gang til før det føres ut i drikkevannsnettet igjen. Det lekker også fra avløpsnettet, og noe av dette siver inn i drikkevannsnettet. Dårlig ledningsnett forårsaker også flomskader i kjellere og lagere. Disse lekkasjene og skadene koster samfunnet mange penger, understreker Lindholm.

For dårlig

Årsakene til problemene med vann- og avløpsnett i Norge, det vi kaller VA-nettet, er dels at anlegget er gammelt, og dels at mange ledninger ble lagt i oppbygningsperioden etter krigen - med dårlige materialer og dårlig arbeid.

"- Det haster med å fornye vann- og avløpsnettet i Norge, mener professor Oddvar Lindholm ved Norges landbrukshøgskole (NLH) (Foto: Trond Solem)"
"- Det haster med å fornye vann- og avløpsnettet i Norge, mener professor Oddvar Lindholm ved Norges landbrukshøgskole (NLH) (Foto: Trond Solem)"

- Med ledningsnettets alder følger tæring, begroing og mekaniske belastninger som gir forvitring og økte driftsproblemer. Utgiftene til å opprettholde ledningsnettets funksjon vil øke betydelig i kommende år om man ikke nå gjør en innsats for å rehabilitere og fornye VA-nettet, sier Lindholm.

Gjenskaffelsesverdien for de kommunale ledningsnettene er antatt å være minst 150 millarder kroner, og fornyelsebehovet utgjør en utgift på om lag 1,6 milliarder kroner i året.

- Det er stor interesse for synlig infrastruktur som flyplassnett, veger og bruer, mens vann- og avløpsnettet ligger under bakken og forfallet synes ikke på samme måte. Likevel er dette ledningsnettet helt avgjørende for at samfunnet skal fungere. Vi kommer ikke langt uten rent vann og et avløpsnett som fungerer.

VA på dagsorden

Professor Lindholm har engasjert seg i sakens anledning, og sitter som faglig ekspert i styringsgruppa for kampanjen “VA på dagsorden”. Kampanjen ønsker å få Staten og kommunene engasjert i fornyelse av VA-nettet. I tillegg ser Lindholm behovet for styrking av kompetansen innen bransjen og rekruttering av unge til studiene. Bransjen har behov for nye generasjoner av ingeniører, sivilingeniører og driftsoperatører. Dette er et spennende og viktig fagområde sier Oddvar Lindholm.

(Ingressfoto: Håkon Sparre)

Powered by Labrador CMS