Det viser resultater av en doktorgradsavhandling ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Store gjedder = trøbbel

Ved å fiske ut store gjedder kan man endre dynamikken totalt i et fiskesamfunn, og både bidra til renere vannkvalitet og færre miljøgifter i fisken.

Chhatra Mani Sharma har de siste fire årene studert betydningen av toppredatorer i fiskesamfunn, ved å manipulere bestandene i innsjøen Årungen i Akershus.

Store gjedder i innsjøen ble utsatt for hardt fiske, og virkningene i vannøkosystemet lot ikke vente lenge på seg.

Endret bestandsstruktur

- Smågjeddene fikk en langt høyere overlevelse da kannibalgjeddene ble fjernet, forteller Chhatra.

- Vi satte garn gjennom hele året, og fisket ut gjedder over 65 cm. Antallet smågjedder økte signifikant.

- Dette tyder på at bestandsrekrutteringen i innsjøen er sterkt styrt av kannibalisme, forteller den nepalske studenten.

Samtidig med de økte fangstene av smågjedde gikk antallet mort ned, mens hyppigheten av stor abbor gikk opp i garnfangstene.

Dietten bestemmer sikten

Årungen er en innsjø med stor tilførsel av næringssalter, noe som skaper gode vekstvilkår for alger. Algene bidrar til lite siktedyp i vannet, og dårlig vannkvalitet.

- Fisk påvirker både direkte og indirekte mengden algespisende plankton i vannmassene, forteller Chhatra.

Resultatene viste at dietten til mort og abbor endret seg i takt med utfiskingen av kannibalgjedda. Mort og abbor fikk nemlig et signifikant økt inntak av dyreplankton i dietten.

- Stor abbor spiser mort, og mort regnes ofte som en litt problematisk fiskeart. Mort spiser nemlig dyreplankton, og dyreplankton spiser planteplankton.

- Mort frigjør dessuten fosfat ved å spise det organiske bunnsedimentet. En reduksjon av mengden mort vil derfor bidra til å gi bedre vannkvalitet, understreker doktorgradsstudenten.

Miljøgiftinnholdet i fisk ble lavere

Innholdet av miljøgifter i stor fiskespisende fisk er ofte høyt, fordi miljøgiftene hoper seg opp øverst i næringskjeden.

Resultatene til Chhatra viste at kvikksølvnivåene hos både gjedde, mort og abbor sank signifikant etter utfiskingen av kannibalgjedda.

- Økte individuelle vekstrater hos de tre undersøkte fiskeartene har trolig ført til en “biofortynning” av kvikksølvinnholdet, forteller Chhatra.

Også nivået av klororganiske miljøgifter i fisk gikk kraftig ned.

- I 2006 lagde vi gjeddekaker av fangsten vår, og det smakte skikkelig godt. Vi trengte ikke å tenke på miljøgiftene i gjeddekakene det året, smiler studenten.

Langsiktig arbeid er avgjørende

- Toppredatoren har en betydelig effekt på hele økosystemet i Årungen, med både renere vann, bedre vannkvalitet og lavere miljøgiftinnhold i fisk som konsekvens av god forvaltning, konkluderer Chhatra

Men fisket i Årungen har ikke fortsatt etter doktorgradsstudiet, så de store kannibalgjeddene er nok på vei tilbake. Han nevner flere steder i både Sverige og Danmark hvor vellykket forvaltning har ført til restaurering av forurensede innsjøer.

- Det krever mye arbeid for å holde kannibalgjeddene i sjakk over tid, forteller nepaleseren.

Tilbake til Nepal

Chhatra håper å få brukt for kunnskapen sin når han og familien reiser hjem til Nepal. Han forteller om ytterst få liknende prosjekter fra tropiske farvann.

- Jeg håper å bidra til at flere innsjøer kan bli restaurert med denne metoden. Spesielt håper jeg denne metoden kan brukes for å redusere miljøgiftene.

- Men det er selvfølgelig avhengig av fiskeartene og økosystemet i den enkelte innsjø, avslutter Chhatra.

Ås kommune har bidratt økonomisk til analysene av miljøgifter i fisken.