Undersøkelsen viser at forbrukerne er opptatt av det visuelle. Og gode nyheter til deg som er redd for at den store sommerkrangelen i år skal dreie seg om den nye terrassen på hytta: Kvinner og menn har stort sett de samme preferansene.

Forsøkspersonene likte best terrassebord med jevn, harmonisk overflate og naturlige farger. Pris var også viktig, men forsøkspersonene var mer positive til miljøvennlige alternativer så lenge prisen ikke var vesentlig høyere enn for ordinær vare.

Nordmenn er et treforbrukende folk - når det gjelder bygging med tre er vi i en særstilling i Europa og til og med globalt. Siden nordmenn er vant til å bruke tre, er det ingen overraskelse at norske forbrukerne har klare preferanser til hvordan de ønsker at trevirke skal se ut, men siden så godt som ingen har undersøkt dette tidligere, er disse resultatene unike.

- At forbrukere legger mer vekt på treprodukters miljøegenskaper er en utvikling som er kjent fra utlandet, selv om denne trenden ikke vært utpreget her hjemme, forteller forsker Anders Qvale Nyrud.

Giftig fortid

Det tradisjonelle trykkimpregnerte terrassebordet med grønnlig farge kjenner vi vel alle til. For noen år siden var dette produktet en stor miljøsynder. Den inneholdt faktisk arsenikk som kunne frigjøres ved at man for eksempel brant produktet.

Bransjen tok selv initiativ til å erstatte disse produktene med mer miljøvennlige alternativer, og de er nå forbudt å selge til privatpersoner. I dag er de fleste tungmetallene fjernet i impregnert trelast som selges til privatpersoner.

- De grønne trykkimpregnerte terrassebordene inneholder nå hovedsakelig kobber, ofte i kombinasjon med en oljebehandling, noe som er en forbedring i forhold til den gamle varianten.

- Men det er viktig å være klar over at man vet lite om hvordan de nye behandlingsmetodene påvirker treets holdbarhet, forteller Anders Qvale Nyrud.

Tropisk er problematisk?

I følge Regnskogsfondet er det vanskelig å kontrollere at tropisk tømmer kommer fra bærekraftig hogst. Nils Herman Ranum fra Regnskogsfondet anbefaler forbrukerne å ikke kjøpe tropisk tømmer for å være sikker på at en ikke bidrar til å ødelegge regnskogen.

Klagenemda for miljøinformasjon har nettopp gitt 11 importører av regnskogtømmer pålegg om å gi Regnskogfondet informasjon om vareutvalget og trevirkets opprinnelse.

- Vedtaket gjør det vanskeligere å komme med udokumenterte påstander om at trevirke som kommer til Norge kommer fra “bærekraftig hogst”, sier Nils Hermann Ranum.

Nye metoder

Anders Qvale Nyrud forteller at flere produsenter har begynt å utvikle nye produkter.

- Flere miljøvennlige alternativer markedsføres allerede: Terrassebord av tre som er naturlig impregnert og derfor ikke trenger å behandles (for eksempel kjerneved av furu og lerk) eller impregnering uten bruk av tungmetaller.

En norsk aktør som har fått en del oppmerksomhet er selskapet Wood Polymer Technologies. De impregnerer terrassebord med et stoff som fremstilles av bioavfall (for eksempel fra sukkerproduksjon) og denne metoden er derfor helt giftfri.

Wood Polymer Technologies har fått miljømerket Svanen for sine produkter og så langt viser tester at denne behandlingsmåten gir god holdbarhet.

- Wood Polymer Technologies’ produkter er dessuten interessante fordi denne behandlingen gir treet en mørk overflate som kan minne om de mørkere tropiske treslagene.

- I følge testpanelet vårt var det disse produktene som minnet mest om tropisk tre, så her finnes det kanskje et norsk alternativ til de eksklusive tropiske treslagene, sier Nyrud.

Del av større forskningsprosjekt

Undersøkelsen av terrassebord er en del av et større forskningsprosjekt, finansiert av Norges forskningsråd. Forskerne ved Institutt for naturforvaltning ved UMB vil se på vårt forhold til trevirke generelt for å gi bransjen råd om produktutvikling.

I utgangspunktet er dette et rent forskningsprosjekt, og det har hittil derfor vært begrenset kontakt med næringa. Men siden det nå foreligger resultater som åpenbart kan anvendes av industrien, er det naturlig å finne partnere som kan bruke forskningsresultatene.

Interesserte i næringa kan også gjerne ta direkte kontakt med Institutt for naturforvaltning ved UMB.