Roser og ruiner

I to år skal Gry Synnevåg bo i Kabul, på oppdrag for Kirkens Nødhjelp. - Sammenblandingen av humanitær og militær innsats er en skremmende utvikling, sier forskeren ved Noragric før avreisen til Afghanistan.

Den 1. september er hun på plass i landet hvor lokale krigsherrer i stor grad rår grunnen utenfor hovedstaden, hvor opiumsøkonomien utgjør 85 prosent av BNP, og hvor flyktninger nå strømmer tilbake etter 25 år med krig.

Gry Synnevåg skal koordinere både hjelpen fra Kirkens Nødhjelp og langsiktig bistand med lokale NGOer (non-governmental organisations), som implementerer hjelpen.

- Det er viktig å ikke bare bli sittende med akademiske problemstillinger. Jeg håper å være en fasilitator som bygger nettverk og får ting til å skje på et sted hvor det trengs innovative utviklingsmodeller, sier hun.

Farlig sammenblanding

Synnevåg reiser ikke for å støtte USAs politikk, og går sterkt i rette med praksisen som i Irak og Afghanistan blander humanitær og militær innsats.

- Vi ser at hjelpeorganisasjonene nå blir angrepsmål nettopp fordi det blir vanskelig å skille mellom militær virksomhet og humanitær bistand, sier hun.

Fem hjelpearbeidere fra organisasjonen Leger uten grenser ble i juni drept nordvest i landet, og Kabul er av FN definert som en høyrisikosone. Valg av nasjonalforsamling ble av sikkerhetshensyn utsatt til neste år.

- Hvorfor gjør du dette?

- Kirkens Nødhjelp er en god organisasjon som ofte setter sin innsats i sammenheng med bærekraftig vannressursforvaltning, landbruksutvikling, helse og ernæring. De har dessuten et spesielt fokus på kvinner og utdanning, svarer hun - med visshet om at kjønnsforskjellene er enorme dit hun skal.

- Jeg har en idealist i meg og liker å delta der det skjer, og nå passer også familiesituasjonen med et slikt langtidsoppdrag. Det hjelper også å være litt gal, legger hun til og bekrefter hva de fleste av oss vil mene om et slikt oppdrag.

- For øvrig vil jeg berømme min arbeidsgiver Noragric (Senter for internasjonale miljø og utviklingsstudier ved Norges landbrukshøgskole) som ser nytten i at medarbeidere tar slike oppdrag . Her er det lov å være idealist og tro at det umulige er mulig!

Bruk for NLH

Gjennom 1990-tallet tok doktoren i genetikk og planteforedling tak i internasjonale problemstillinger gjennom en lang rekke oppdrag for Noragric og internasjonale organisasjoner. Foran utfordringen som nå venter nedvurderer hun ydmykt sin egen betydning.

- Å finne gode alternativer for inntektsskapende aktiviteter er et hovedmål. Vi må identifisere behov og muligheter på bygda i Afghanistan, og det er blant annet viktig å bidra til å gjenoppbygge afghanernes tradisjonelle vanningssystem for å sikre matproduksjonen, sier hun.

- Det kan bli kjedelig og demotiverende i lengden hvis vi ikke kommer ut i felten på grunn av sikkerhetssituasjonen. Men 80-90 prosent av lærerne flyktet under Taliban-regimet, så det er også et enormt behov for kompetansebygging i Kabul, understreker Synnevåg.

Et NORAD-støttet prosjekt i Nord-Pakistan (AKRSP) kan bli brukt som et hjelpeprogram for kapasitetsbygging, og NLH-kompetanse på vannproblematikk er dratt inn. Etter et positivt møte med vise-utdanningsministeren, som forøvrig er kvinne, planlegges det et samarbeid med det afghanske landbruksuniversitetet og Kabul polytekniske institutt.

Roser i ruinene

En to uker lang forsmak på oppdraget i vår skremte ikke Noragric-forskeren, og hun nyanserer vårt TV-impregnerte bilde av Afghanistan som en ufruktbar ruinhaug.

- Krigen har ødelagt for eksempel sykehusene, skolene, bibliotekene og muséene, og de fleste bolighus er fulle av kulehull. Men Afghanistan er et vakkert land med en enorm biodiversitet. Et tegn på det var rosene som blomstret overalt i ruinhaugene, beskriver hun.

Klimaet er svært gunstig for hagebruk, frukt og grønnsaker. Før den russiske invasjonen i 1979 var landet selvforsynt med hvete og eksporterte produkter som valnøtt, oliven og mandler. Landet var dessuten kjent for verdens beste sherry-druer. Gry Synnevåg tiltales også av menneskene i landet.

- De fleste har mistet ett eller flere familemedlemmer i krigshandlingene, men afghanerne er likevel lette å komme i kontakt med. Jeg regner med å lære mye av dette stolte og flotte folket, avslutter hun.

Powered by Labrador CMS