Selv om månefasen er noe ugunstig i år, bidrar ferietid og varme sommernetter til å gjøre dette til en av årets mest attraktive meteorsvermer.

Meteorsvermen Perseidene er aktiv hvert år fra slutten av juli til omkring 20. august. Antallet meteorer (eller stjerneskudd, som de også kalles) øker gradvis fram mot et maksimum omkring 12. august, og avtar deretter ganske hurtig.

Meteorene har sitt utstrålingspunkt (radianten) i stjernebildet Perseus og har derfor fått navn etter dette. Meteorene er støvpartikler som den kortperiodiske kometen 109P/Swift-Tuttle har lagt igjen i sin bane.

I juli-august hvert år krysser jorden dette støvbåndet, og støvpartiklene som brenner opp i jordatmosfæren resulterer i en av årets flotteste meteorsvermer.

Bakgrunnen for Perseidene

Kometen Swift-Tuttle har en omløpstid omkring sola på 133 år og passerte sist gjennom de indre delene av solsystemet i 1992. Selv om mesteparten av støvet er ganske jevnt fordelt langs kometens bane, er det noe tettere ansamlinger av støv nær kometen.

I årene 1991–1994 gav disse ansamlingene opphav til en forhøyet aktivitet fra Perseidene, med opptil flere hundre meteorer i timen, hvorav en høy andel lyssterke meteorer.

Noen beregninger tyder på at vi også i år kan oppleve noe økte Perseiderater ved at jorda passerer spesielt nær de tetteste delene av et bånd av støv som ble kastet av kometen ved perihelpassasjen (perihel­nærmest sola) i 1610.

Den ekstra økningen i meteoraktiviteten inntreffer i tilfelle omtrent midt på dagen norsk tid i dag, 12. august.

Det normale, årvisse maksimum for Perseideaktiviteten er beregnet å inntreffe 19.30–22.00 norsk sommertid, men dette maksimumet er såpass bredt at den observerte meteoraktiviteten vil holde seg stabilt høy utover denne natten ettersom radianten kommer stadig høyere på himmelen.

Fra middelalderen har Perseidene vært kjent som “St. Laurentius’ tårer” siden maksimumstidspunktet, som var noen dager tidligere på den tiden, falt sammen med den kirkelige høytiden til minne om den romerske martyren St. Laurentius (høytiden Larsok i den norske almanakken).

Synlighet fra Norge

I Sør-Norge faller Perseidene sammen med tiden på året når det ordentlige nattemørket returnerer etter noen lyse sommermåneder.

I trøndelagsfylkene vil kun de lyssterkeste Perseidene være synlig i fortsatt sommerlyse netter, og denne meteorsvermen er i praksis ikke observerbar fra Nord-Norge.

Under optimale observasjonsforhold vil en erfaren observatør kunne observere omkring 100 meteorer i timen fra Perseidene. I år vil de svakeste Perseidene drukne i lyset fra en avtagende halvmåne som står ganske nær radianten på himmelen.

På maksimumsnatten vil det likevel neppe gå mer enn et par minutter mellom hver meteor, dersom været er klart og man befinner seg et stykke fra sjenerende bylys.

Skal man se flest mulig meteorer bør nattehimmelen dekke mest mulig av synsfeltet. Det mest praktiske er å ligge i en sovepose på et liggeunderlag eller en campingseng. Rikelige mengder myggmiddel kan også bidra til å øke komfortnivået.

Meteorer vil være synlige over hele himmelen, og det vil lønne seg å rette blikket mot den mørkeste delen av himmelen. Det kan også være lurt å sørge for å skjerme månen bak for eksemepl et tre.

Etter Perseidene blir de største meteor-høydepunktene i 2009 Leonidene i november (maksimum 17.–18. november) og Geminidene (maksimum 13.–14. desember).

Lenke:

Se animasjon av Perseidene: The Perseid Meteor Shower, hos Shadow & Substance