2009 er det internasjonale astronomiåret. Da blir det feiring av astronomien over hele verden, i form av ulike arrangementer og tilstelninger.

Astronomien har hatt en enorm betydning både for vitenskapene generelt og hele den vestlige kultur og historie.

Fra det første teleskopet ble tatt i bruk til menneskene landet på månen og sendte ut sonder til alle deler av solsystemet og enda lenger ut i universet, har det gått bare 400 år.

Utviklingen innenfor astronomien har mildt sagt vært rivende.

Fantastiske fire hundre år

- Det internasjonale astronomiåret feires i 2009 fordi det da er fire hundre år siden italienske Galileo Galilei, som førstemann, begynte å utforske stjernehimmelen med teleskop, sier Andreas O. Jaunsen, astrofysiker og daglig leder for Astronomiåret 2009 i Norge.

Ved hjelp av teleskopet klarte Galilei å se Venus’ ulike faser på himmelen, Jupiters fire største måner, samt solflekkene på sola. Oppdagelsene var med på å vise at jorda gikk rundt sola, og ikke omvendt.

På den tiden var dette temaet svært omstridt. Kirken hevdet nemlig at jorda var universets sentrum. Å mene noe annet var kjetteri og en utfordring til inkvisisjonen.

Likevel vant det nye verdensbildet sakte men sikkert frem, og førte til store oppdagelser innenfor naturvitenskapene. Det gjaldt også navigasjon og kartografi, som var svært viktig for både økonomi og politikk i Europa.

- Astronomien har virkelig hatt fantastiske fire hundre år, sier Jaunsen.

Oppleve og gjenoppdage

I dag vet vi at vi lever på en planet som går i bane rundt en helt vanlig stjerne, som finnes i en galakse med hundrevis av milliarder av stjerner. Denne galaksen er bare en av milliarder andre galakser.

Samtidig utvider universet seg hele tiden, med økende fart, slik at galaksene stadig kommer lenger vekk fra hverandre.

- De fleste tenker nok ikke ofte over hvor fantastisk og utrolig universet vårt egentlig er, sier Jaunsen.

Derfor er hensikten med astronomiåret at så mange som mulig skal få oppleve og gjenoppdage universet selv.

Utallige prosjekter og arrangementer verden over vil være med på å feire Astronomiåret. Også i Norge planlegges det flere tilstelninger og markeringer.

Teleskop til alle

Det mest omfattende prosjektet er Galileoskopet, et teleskopbyggesett som gir barn og unge muligheten til å observere stjernehimmelen direkte. Teleskopet er av høy kvalitet og gir bedre observasjonsmuligheter enn hva Galileos’ instrument gjorde for fire hundre år siden.

Kraterne på månen, fasene til Venus og Jupiters fire største måner er bare noe av det Galileoskopet kan se. Det er enkelt å bruke, kan monteres på et helt vanlig kamerastativ og kan kobles til webkamera og digitalkamera.

Galileoskopet kan lett settes sammen eller tas fra hverandre for å vise hvordan et teleskop virker, og det følger med et aktivitetshefte med oppgaver til undervisning.

- Teleskopene er spesiallaget for feiringen, sier Jaunsen.

Målet er å komme over 1 million Galileoskoper utdelt på verdensbasis.

Utallige arrangementer

I Norge kan skoleklasser melde seg på egne undervisningsopplegg i astronomi hos landets syv vitensentre. Der får de forklart grunnprinsippene med teleskopet, bygger det og tar det med tilbake til klasserommet for videre undervisning.

Den 2. til 5. april 2009 skal en mengde arrangementer over hele verden servere 100 timer med astronomi. I alle land som er med på feiringen vil skoler, biblioteker og vitensentre få med seg publikum til å se på stjernehimmelen disse fire døgnene.

Gjennom hele året vil astronomer i Norge være tilgjengelige for foredrag på skoler, foreninger og klubber. Det trengs bare å dekke reise og opphold til foredragsholderen.

Aha-opplevelser

- Ellers er det veldig mye annet som skal skje over hele landet, sier Jaunsen.

Blant annet skal en vandreutstilling med fotografier av universet vises i de største byene i landet.

Jaunsen håper at den verdensomspennende markeringen vil gi publikum mange aha-opplevelser når det gjelder universet, og øke bevisstheten om at forskning er viktig for vårt moderne samfunn.

- Til syvende og sist håper vi at feiringen vil føre til at flere barn og unge velger naturfag og forskning som studier og levevei i fremtiden, sier Jaunsen.

Internasjonalt jubelår

- Norsk Romsenter bidrar økonomisk til Astronomiåret og deltar i styringsgruppen som koordinerer alle aktivitetene i Norge, sier Pål Brekke, solforsker og seniorrådgiver ved Norsk Romsenter.

Astronomiåret blir et internasjonalt jubelår for astronomien. Feiringen skal stimulere til undring, interesse og fascinasjon over det vi kan observere på himmelen.

- Det er også en unik mulighet for å øke interessen for naturfag og dermed styrke rekrutteringen til realfagene, avslutter Brekke.

Les mer: 

Astronomiåret 2009