De første bildene ble presentert torsdag i en artikkel i det anerkjente forskningstidsskriftet Nature. Norge har finansiert ti prosent, eller 1,7 millioner kroner av Det svenske teleskopet (SST).

Solforskning er et betydelig satsningsområde ved Astrofysisk institutt ved Universitetet i Oslo og norske forskere vil aktivt bruke dette fantastiske nye hjelpemiddelet.

Kamp mot lufturo

Teleskopets linse er en meter i diameter og er spesielt konstruert for å takle lufturo som lett visker ut detaljer i astronomiske bilder. I teleskoptuben er det vakuum og et speil i strålegangen endrer form ca. 1 000 ganger i sekundet (!) for å motvirke lufturoen. Dette gjør at bildene er de skarpeste som noensinne er tatt av Solen. Oppløsningen svarer til å kunne lese nederste rad på en synstest-tavle på tre km avstand.

Teleskopet har allerede avdekket detaljer på under 100 kilometers utstrekning på soloverflaten og forventes å komme helt ned i 70 kilometer oppløsning. Siden Solen ligger 150 millioner kilometer unna og er 1,4 millioner kilometer i diameter, er dette fabelaktig skarpe bilder.

Observatorier i rommet har for små teleskoper til å kunne konkurrere med det nye teleskopet med hensyn til oppløsning. De kan imidlertid se flere typer stråling som ikke trenger gjennom atmosfæren og på den måten komplettere vårt bilde av Solen. Bakkeobservasjoner hemmes av bevegelser og uro i atmosfæren, og
krever svært rolig og stabil luft. Observatorieplassen oppe på La Palmas utdødde vulkan betraktes som den beste i verden for solteleskoper. (Øya La Palma må ikke forveksles med byen Las Palmas på Gran Canaria.) Teleskopet opereres av Kungl. Vetenskapsakademiens institut f. solfysik.

De første bildene tatt med solteleskopet viser unike detaljer i solflekker. De kraftige magnetfeltene i flekkene påvirker gasstrømmer og kan forårsake spektakulære utbrudd som i sin tur kan gi nordlys og til og med problemer for telekommunikasjon, satellitter og strømforsyning her på jorden.

Jakten på Solens hemmeligheter

Fire norske solforskere oppholdt seg for noen uker siden på observatoriet. Det ble da samlet inn unikt bildemateriale som nå bearbeides ved Astrofysisk institutt, Universitetet i Oslo. I tiden fremover vil teleskopet brukes meget aktivt av solforskere fra Oslo.

Det forventes at teleskopet vil hjelpe til å løse en rekke mysterier knyttet til fenomener på Solen. Flere oppsiktsvekkende oppdagelser er gjort allerede med de første bildene tatt med teleskopet. Blant annet viser de detaljstrukturer ved solflekkene som ingen har kjent til. Bildene viser smale, mørke kjerner i de trådformede strukturene som omgir den mørkeste delen av solflekker.

Se filmer

Film som viser deler av en stor solflekk observert 15. juli 2002. Merkene langs bilderammen indikerer avstander. Det er 1000 kilometer mellom merkene. Varigheten svarer til en knapp halvtime på Solen.

Film som viser forstørrelse av område som viser dynamikken i kanal-lignende mønster. (4,6 MB).

Film som viser en solflekk. Den består av en mørk kjerne kalt umbra og en omkringliggende penumbra. Filmen viser mange filamenter i penumbraen som trenger inn i umbraen. (8,3 MB).

Film som viser en del filamenter med mørke kjerner i områdene rundt en solflekk. (3,9 MB)

(Alle filmene: Kungl. Vetenskapsakademiens institut f. solfysik)

Lenker

Mer informasjon hos Institutt for teoretiske astrofysikk, UiO

Mer informsjon hos The Institute for Solar Physics

Flere bilder og filmer hos The Institute for Solar Physics