Fredag 4. oktober klokka 14.06 nådde strålingen fra en ekstremt fjern eksplosjon Jorden. Et observatorium i verdensrommet registrerte energirik gammastråling - et tegn på at en meget tung stjerne døde og etterlot seg et sort hull.
Universitetet iOslo
Knut Jørgen RøedØdegaardatronom og forfatter
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Gammaglimtet fotografert ni minutter etter at HETE-2 registrerte utbruddet. Pilen (venstre bilde) peker på den fortsatt kraftige ettergløden. Til høyre er samme område av himmelen fotografert tidligere. (Foto: Caltech/Palomar/NEAT)"
Astronomer verden over har de siste dagene jobbet døgnet rundt med å studere fenomenet. Allerede etter noen minutter ble objektet observert med vanlige teleskoper - bare en gang tidligere har astronomene vært raskere. Objektet har siden utviklet seg på en ganske overraskende måte og kan bli et nøkkelobjekt i forsøket på å forstå disse ekstreme objektene.
Alarmen gikk
Alarmen fikk fredag 4. oktober klokka 14.06 norsk tid. Et ganske kraftig blaff av energirik gammastråling ble registrert av HETE-2-observatoriet i verdensrommet. Teknikken virket og sendte etter bare noen sekunder automatisk alarmer til astronomer verden over. Allerede etter få minutter var mange astronomer i gang med å se etter objektet med vanlige teleskoper. De fant et objekt som raskt avtok i lysstyrke. Flere store teleskoper avbrøt også automatisk sine planlagte observasjoner og stilte seg inn på den posisjonen HETE-2 hadde funnet.
Den tidligste observasjonen ble gjort knapt ti minutter etter at alarmen gikk. Allerede tre minutter etter alarmen observerte et annet instrument fenomenet, men på grunn av dårlig vær ble ingenting observert.
Frem til mandag kveld avtok lysstyrken i litt rykk og napp. Mandag kveld stoppet fallet i lysstyrke. Det var stor spennning til om lysstyrken skulle begynne å øke igjen slik et objekt gjorde i 1997, eller om fallet skulle fortsette. På kvelden tirsdag 8. oktober så det ut til at fallet fortsatte.
Fortsatt ligger objektet såvidt innenfor rekkevidden for amatørteleskoper og er derfor et av de meste lyssterke som noensinne er observert. Det vanlige er at den utdøende ettergløden bare er synlig i et døgn eller mindre.
Amatørastronomer i Finland, USA, England og mange andre land har observert fenomenet. I Norge har vi en egen kampanje for disse objektene. SMS-meldinger ble sendt umiddelbart etter at gammaalarmen var gått, men været var dårlig i store deler av landet.
Bare Big Bang var voldsommere
Kilden til gammaglimtet, som slike fenomener kalles, ligger utvilsomt ekstremt langt borte. I det synlige lyset fra objektet har astronomene funnet spor av gasskyer som ligger mellom oss og kilden. Avstanden er dermed bestemt til å være minst ti milliarder lysår. Det betyr av lyset begynte sin vei mot Jorden fem milliarder år før Solsystemet ble til.
I likhet med de fleste andre gammaglimt var dette uhyre energirikt. En kort stund lyste objektet like sterkt som resten av Universet til sammen! Gammaglimt er de mest energirike og voldsomme fenomenene i verdensrommet. Bare selve Big Bang var voldsommere.
I virkeligheten sender kilden ut energi i bare to retninger. Vi ser fenomenet kun hvis Jorden ligger i en av disse lyskjeglene.
Avstanden har blitt mer omdiskutert og tirsdag kveld kom det opplysninger om at tidligere uidentifiserte trekk i spekteret fra ettergløden gir langt større avstand enn tidligere antatt. Den såkalte kosmologiske rødforskyvningsparameteren z er øket fra 1,6 til 2,323. Dette betyr at avstanden kan være rundt 12 milliarder lysår.
Et mysterium
"Gammaglimtet oppstår når en meget tung stjerne dør. I midten av kjernen, som er klemt sammen til en pannekake av svært rask rotasjon, dannes et sort hull. Noe gass forsvinner inn i hullet, resten blir skutt ut som to intense jetstråler. Disse gasstrålene forårsaker gammaglimtet når de trenger ut av stjernen. (Illustrasjon: Einar Bordewich)"
Helt siden gammaglimtene ble oppdaget 2. juli 1967 klokka 15.19 norsk tid har fenomenet vært et av de største mysteriene innen astronomien. På grunn av atmosfæren kan ikke kosmisk røntgen- og gammastråling studeres fra bakken. Først da satellitter ble utstyrt med riktig utstyr ble fenomenet oppdaget. Stadig nye og bedre romobservatorier gjorde faktisk mysteriet større inntil den første ettergløden ble oppdaget 28. februar 1997. Det ble raskt klart at dette er uhyre energirike fenomener på kolossale avstander.
For å finne ut mer om fenomenet, må lysblaffene og ettergløden studeres. Fordi disse dør ut så raskt, er amatørastronomene svært viktige. De kan raskt stille inn sine teleskoper.
Forklaringen
Vi tror nå at to ulike fenomener forårsaker gammaglimtene. De kortvarige gammaglimtene som varer godt under et sekund skyldes trolig kompakte objekter som smelter sammen. Dette kan være to nøytronstjerner eller en nøytronstjerne og et sort hull.
De mer langvarige gammaglimtene varer ofte opptil ett minutt. Disse skyldes trolig meget tunge stjerner som dør. I stedet for å eksplodere som supernovaer, klemmes kjernen sammen til en virvlende skive av rotasjonen, slik at det lages et sort hull i midten, og det fyres av to intense jetstråler og strålebunter ut i verdensrommet. For mer detaljer om disse forklaringene, se lenkene under.
Annonse
Slike stjerneeksplosjoner finner gjerne sted i områder av verdensrommet der det foregår intens stjernedannelse. Det ser ut til at dette gammaglimtet også kommer fra et slikt område.
