Skoleklasse avslører fremmed planet

Astronomenes jakt på planeter rundt andre, fjernere stjerner har gitt resultater. Men det omfattende arbeidet er ikke forbeholdt de profesjonelle astronomene.

Published
Transit av en planet foran sin moderstjerne. (Foto: ESA)
Transit av en planet foran sin moderstjerne. (Foto: ESA)

Eksoplaneter

Eksoplaneter er forkortelse for ekstrasolare planeter, dvs. planeter i bane rundt andre stjerner enn vår egen Sol.

Astronomiåret 2009


 

For 400 år siden, i 1609, rettet Galileo Galilei som første menneske et teleskop opp mot himmelen og så med egne øyne at Jorda bare var en av mange planeter og ikke sentrum av universet.

Hans mange oppdagelser skal feires gjennom 2009, som er utnevnt av UNESCO og FN som Det internasjonale astronomiåret.

I forbindelse med dette har forskning.no invitert norske astronomer og formidlere til å levere saker om temaet.

Følg også med på hva som skjer rundt om i landet på den norske hjemmesiden:

Astronomiåret 2009

De siste ti årene har astronomer hatt en imponerende suksess i å oppdage planeter i bane rundt andre, fjerne stjerner. I dag kjenner vi til omtrent 350 slike ekstrasolare planeter, forkortet eksoplaneter.

De aller fleste av dem er jupiterlignende gassplaneter i baner meget nær sin moderstjerne – de såkalte “hot Jupiters” (varme jupiterlignende planeter). Det er vanskelig å forestille seg at slike gassplaneter skal kunne gi grunnlag for liv, i hvert fall liv slik vi kjenner det her på Jorden.

Derfor er søken etter de jordlignende planetene betraktet som den hellige gral for enkelte astronomer – og det er ikke vanskelig å se hvorfor.

Å oppdage en eksoplanet på størrelse med Jorden som går i bane rundt sin moderstjerne innenfor den beboelige sonen, er første steg i å lete etter liv utenfor vårt eget solsystem.

Det er teknologisk meget utfordrende å lete etter eksoplaneter og spesielt de mindre og jordlignende. Det skyldes dels kompleksiteten i metodene som brukes og krav til avansert utstyr, og dels den lyssamlende evnen til teleskopet.

Klasseprosjekt

En håndfull astronomiforeninger, vitensentre og videregående skoler i Norge har amatørteleskoper av rimelig stor størrelse. Har de i tillegg et moderne CCD-kamera, gjør det dem i stand til å foreta vitenskaplige observasjoner.

15 elever fra Horten videregående skole har våren 2009 gjennomført et klasseprosjekt med observasjoner av ekstrasolare planeter.

Ved Horten natursenter finnes flere teleskoper av ulik størrelse og bruksområde, men for eksoplanetprosjektet var det naturlig å benytte det aller største, et såkalt Ritchey-Chrétien-teleskop med 46 cm speildiameter og CCD-kamera.

Planetjegerne ved Horten VGS. Lærer Jan Qvam sees bakerst til høyre på bildet til venstre.
Planetjegerne ved Horten VGS. Lærer Jan Qvam sees bakerst til høyre på bildet til venstre.

Et utvalg tilstrekkelig lyssterke stjerner med kjente planetsystemer ble valgt som observasjonsmål. Tre observasjonskvelder gikk med til prosjektet, som ble utført av elevene selv i mindre grupper i løpet av februar og mars måned.

Observasjonene er nå rapportert inn i databasen Exoplanets Transit Database (ETD), som samler observasjoner av eksoplaneter slik at dataene kan gjøres fritt tilgjengelig for alle profesjonelle forskere og amatørastronomer.

Påviser fremmed klode

Selv om planetene er kjent fra før, dreier det seg her primært om bedre bestemmelse av planetenes baner omkring sine moderstjerner. Dette vil gi forskerne bedre forståelse av hvordan planetsystemer dannes og utvikler seg.

Hver formørkning som måles, bidrar til en bedre bestemmelse av planetbanene. Spesielt vellykket var observasjonene av planetpassasjen av TrES-3b den 19. mars i år. Observasjonene gav en meget god dekning og viser tydelig formørkelseshendelsen, som varte i ca. 70 minutter.

Figuren viser den målte lysstyrken (MAG betyr magnitude) til stjernen som funksjon av tid (JD betyr Julian Day). Eksoplaneten TrES-3b passerer med jevne mellomrom foran moderstjernen og svekker stjernelyset. (Figur: Horten VGS)
Figuren viser den målte lysstyrken (MAG betyr magnitude) til stjernen som funksjon av tid (JD betyr Julian Day). Eksoplaneten TrES-3b passerer med jevne mellomrom foran moderstjernen og svekker stjernelyset. (Figur: Horten VGS)

Nettopp denne typen forskning, altså studiet av fremmede kloder, vil stå høyt på den astronomiske dagsorden i de neste tiårene etter hvert som neste generasjon teleskoper bygges og gjør forskerne i stand til å bedre karakterisere fremmede verdener og lete etter spor av liv.

Spørsmålet om vi er alene i universet er et av menneskehetens mest fundamentale. Siden tidenes morgen har mennesker stirret opp på den mørke stjernehimmelen uten å forstå sammenhengen mellom vår egen eksistens og universet.

En erkjennelse at vi ikke er alene, at vi har kosmiske naboer som også streber etter å forstå sine omgivelser, vil gi oss et helt nytt syn på tilværelsen.

Noen vil mene at en slik erkjennelse også knytter oss mennesker tettere sammen, en ny form for sameksistens, og med det et håp om et fredeligere verdenssamfunn.

Lenker:

Horten natursenter

ESO: The European Extremely Large Telescope

Exoplanets Transit Database (ETD): TrES-3b