Han titulerer seg selv som vitenskapelig løsarbeider. Men helt konkret forsker Håvar Brendryen ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf), på hvordan vi mennesker skal klare å slutte med ting vi har blitt avhengige av. Som røyking og høyt alkoholinntak. 

Han er spesielt opptatt av hvordan behandling av røykeslutt og alkoholmisbruk kan gjøres via nett eller telefon, noe som kan være både mer kostnadseffektivt og mer tilgjengelig enn tradisjonell ansikt-til-ansikt-terapi.

Hans egen hang til TV-serier kurerer han imidlertid ved å ikke begynne å se på dem. Her kan du lese mer om hva Brendryen tenker om det som foregår på innsiden og utsiden av forskerhverdagen: 

Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

– Oregon Research Institute, i Eugene, Oregon, USA. Fordi jeg har et etablert samarbeid med en dyktig forsker der med overlappende interessefelt. Han er dessuten hyggelig, raus og svært behagelig å samarbeide med.

Hva ser du helst på TV, Farmen eller Forsker grand prix?

– Jeg ville valgt Forsker grand prix selv om det ikke alltid er like bra. Fordelen er at du ikke behøver å se alle episodene og dermed kan spare en del tid. Siden jeg blir hekta på hvilken som helst serie, etter cirka to episoder, så tør jeg som hovedregel ikke se på nye ting. Akkurat nå følger jeg med på realityserien «Alt for Norge» sammen med kona.

Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

– Definitivt å forske, men undervisning kan også være givende. Jeg tenker at å veilede blir en slags perfekt mellomting.

Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap

– Litt usikker på hvem heltene mine er. Min første tanke er at jeg heller ville ha invitert noen av vitenskapens skurker.

Faguttrykk du elsker?

– Prinsippet etterprøvbarhet føles så riktig og viktig at jeg blir litt rørt når jeg tenker på det. Dessuten synes jeg eksperimentell kontroll er deilig.

Faguttrykk du hater?

– Føler motvilje mot opphausete ord og fenomener som gamification, mHealth App og tailoring. For de som lurer så er dette uttrykk som er vanlig blant de som er interessert i eHelseintervensjoner. Det verste er at jeg nettopp var redaktør for en bok som har gamification i tittelen – blaargh!

Nobelpris eller verdens beste pappa?

– Nobelpris. Når ungene blir litt større, så skal jeg kjøpe meg et krus det står verdens beste pappa på, fordi jeg håper kollegaene som kommer innom kontoret antar det er en gave fra barna mine.

Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

– Etter at jeg i barnehagen hørte fortellingen om geitekillingen som kunne telle til ti, har jeg opplevd at det å bli telt er helt ok. Nesten litt spennende. Og at de som teller stort sett ikke er ute etter å ta meg.

– Hvis jeg ikke publiserte og ikke ble sitert, ville jeg antagelig tenkt at det jeg gjør, er for dårlig og skiftet beite. Derfor teller jeg meg selv og synes det er helt fair at de som direkte eller indirekte gir meg penger, også teller meg.

– Hvis jeg var leder, ville jeg definitivt brukt en form for tellekantsystem – sammen med mye annen informasjon – som innspill til å justere kurs. Akkurat som så ofte i forskning ellers, så har man i tellekantsystemet måttet velge det gjennomførbare framfor det ideelle. Derfor er det lett å peke på svakheter og pussige eller utilsiktede utslag av systemet. Jeg er vel en positiv reformist i tellekantspørsmålet, som tror at det er grunnleggende fornuftig at bevilgere av forskningsmidler og ledere av forskning teller forskningsresultater. Men vi trenger selvfølgelig en diskusjon rundt nøyaktig hva og hvordan det skal telles og hvordan informasjonen bør brukes av hvem og når.

Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?

– Det siste året har jeg vært svært fasinert av Clifford Nass and Byron Reeves. Gjennom en rekke eksperimenter har de vist hvordan mennesker tenderer mot å forholde seg til datamaskiner som om maskinene var et sosialt vesen med intensjoner, tanker og følelser. Jeg tror vi mennesker er så grunnleggende sosiale at vi instinktivt overtolker omverdenen inn i sosiale kategorier.

Kvalitativ eller kvantitativ metode?

– Ja takk begge deler. Jeg har drevet mest på med og er nok også flinkest med kvantitativ forskning, men har alltid hatt lyst til å gjøre mer kvalitativ forskning. Dels fordi jeg liker å intervjue, dels fordi jeg ønsker svar på mer kvalitative problemstillinger.

– Det jeg liker best med kvantitativ forskning er å designe eksperimenter og definere hvordan og hvilke variabler som skal måles. Selve datainnsamlingen i kvantitativ forskning kan være ganske kjedelig, i motsetning til datainnsamling i kvalitativ forskning, som kan være ganske spennende i seg selv. Men jeg tror det er mer krevende å gjøre god kvalitativ forskning enn god kvantitativ forskning.