Hvem trenger hva mot kreft?

For at en kreftsvulst skal vokse og få næring, danner den seg blodkar. Medisiner mot nydannelse av blodkar kan hjelpe noen kreftpasienter, men gir alvorlige bivirkninger.

Publisert
Å hindre blodkarnydannelse til kreftsvulsten kan bli en effektiv individualisert kreftbehandling. (Foto: (Illustrasjon: www.colourbox.no))
Å hindre blodkarnydannelse til kreftsvulsten kan bli en effektiv individualisert kreftbehandling. (Foto: (Illustrasjon: www.colourbox.no))

– Det finnes en del medisiner som angriper prosessen med å danne nye blodkar til kreftsvulsten, men kreftpasientene får bivirkninger som hjerterytmeforstyrrelse, høyt blodtrykk og kvalme, forklarer Thomas Kilvær, stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø.

Han har analysert kreftsvulster for å finne ut hvilke pasienter som har mest bruk for de forskjellige kreftbehandlingene.

– For å ikke gi ytterligere ubehageligheter til allerede syke kreftpasienter, bør man kunne identifisere de pasientene som faktisk har nytte av en slik behandling. Medisineringen virker nemlig ikke på alle kreftsvulster, forklarer Kilvær.

Så på molekyler

Gjennom analyser av kreftsvulster fra 247 personer med bløtvevskreft, det vil si kreft i muskler, bindevev, bruskvev og fettvev.

­­– Jeg tok prøver av svulstene og så på tre sentrale familier av molekyler som er sentrale i blodkarnydannelse. Slik har vi identifisert de molekylene som faktisk reagerer på medisineringen.

– I videre studier hadde det vært interessant å se om pasienter med denne type kreftsvulster også responderer godt på medikamenter som hindrer blodkarnydannelse, sier Kilvær.

Han mener man burde analysere kreftsvulstene til kreftpasienter på samme måte som han har gjort i laboratoriet. Da kan man finne ut hvem som ikke trenger å gå gjennom en ubehagelig kreftbehandling uten effekt. I dag er det er ikke vanlig med slike analyser ved bløtvevskreft.

Sjelden men alvorlig

Stipendiat Thomas Kilvær. (Foto: Privat)
Stipendiat Thomas Kilvær. (Foto: Privat)

I dag blir bløtvevskreft sett på som sjelden men svært alvorlig kreftform. Totalt utgjør denne krefttypen rund 0,5–2 prosent av det totale antallet nye krefttilfeller.

Nydannelse av blodkar til kreftsvulsten er regnet som ett av seks til syv steg som er ekstra viktige i utviklingen av kreft. Kreftsvulster som ikke klarer å utvikle egen blodforsyning, vil ikke vokse seg større enn cirka to millimeter i diameter.

I følge Kreftforeningen får cirka 160 personer diagnosen bløtvevskreft i Norge. I 2009 fikk 166 personer med denne diagnosen. Bløtvevskreft opptrer i alle aldersgrupper, gjennomsnittsalder er cirka 60 år, og sykdommen forekommer noe hyppigere hos menn enn kvinner.

Det er vanligst å få denne typen kreft i bena, som utgjør cirka 45 prosent av alle tilfellene. Andre steder som er vanlig er armer, mage, bekken, bukvegg, brystvegg, livmor og hode-/halsområdet.

– Hvis man ikke kan operere ut svulsten fysisk, så er prognosene ved bløtvevskreft svært dårlig. Cellegift hjelper lite på denne krefttypen, forteller Kilvær.

Han mener å bremse nydannelse av blodkar til kreftsvulsten er et interessant angrepspunkt for fremtidig kreftbehandling.