En referee i European Journal of Cell Biology mener at å holde disse cellene i live så lenge er like oppsiktsvekkende som å finne Den Hellige Gralen.

Dette er ikke hvilke som helst celler. Fagfolk kaller de for sinusoidale endotelceller. De er celler som utgjør blodårene i leveren og renser ut ting som ville gjort oss syke.

Supermediet

Cellene isoleres fra en griselever og legges i en beholder som inneholder et medium. Dette er en næringsrik saltvannsløsning. Denne beholderen kan fungere som en kunstig lever og kalles en bioreaktor.

Kjetil Elvevold er stipendiat ved Avdeling for eksperimentell patologi ved Universitetet i Tromsø og har samarbeidet med professor Kjell Bertheussen fra Kvinneklinikken ved Universitetssykehuset (UNN) og stipendiat Geir Ivar Nedredal fra Kirurgisk Forskningslab.

De har klart å utvikle et supermedium som kan holde disse cellene rekordlenge i live. Supermediet gjør at cellene beholder sin aktive rensefunksjon i betydelig lengre tid enn andre har klart hittil in vitro (=utenfor kroppen).

Blodet fra en leversyk person kan føres gjennom dette apparatet renses og tilføres viktige metabolitter.

Ligner ikke grisen

Disse cellene finnes i alle ryggradsdyr - fra de mest primitive slimåler og til pattedyr, som menneske. Fra grisen, som er et stort dyr hvis organer ligner menneskets, får man til slutt ut en milliard celler og til sammen utgjør de et volum på størrelse med en liten drue. Det er en langsom og veldig dyr prosess å rense ut cellene.

- Naturlig nok trives ikke disse cellene noe særlig når de er tatt ut av leveren. Derfor må de legges i et medium som gir de rette forholdene for å få cellene til å overleve. Dette veldig viktige mediet ble fremstilt av professor Kjell Bertheussen, forteller Kjetil Elvevold.

Lite glamorøse celler.

Endotelcellene utgjør en veldig liten del av selve leveren, og de utfører “skittjobben” med å fjerne avfall fra blodet. Deres lite glamoøse rolle, har nok ført til at de ikke har blitt fokusert noe særlig på.

Forskning på leverceller baseres hovedsakelig på de store cellene i leveren.

- De store levercellene produserer mange av komponentene i blodet, og har en av kroppens viktigste “fabrikkfunksjoner”. Våre celler er forholdsvis få og små. De er til gjengjeld eksepsjonelt aktive når det gjelder å fjerne avfallsmolekyler fra blodet.

- Slike “søppelfunksjoner” overses ofte. I vårt forskningsområde fokuseres det ofte på hvordan ting lages. Våre celler blir i vitenskapelige artikler ofte nevnt i en bisetning som er full av feil, forteller Elvevold.

For 20 år siden var professor Bård Smedsrød ved Avdeling for eksperimentell patologi en av de første som rettet oppmerksomheten mot disse små cellene.

- De er viktige når det gjelder fjerning av virus. De fjerner til og med store molekyler som kan gjøre skade på store blodkar og forårsake blant annet hjerteinfarkt, sier Smedsrød.

“Aktiv” bioreaktor

Denne forskningen er viktig for mennesker som lider av leversvikt, og står i kø for levertransplantasjon. Leverens jobb kan ikke erstattes av et “passivt” apparat, slik som når nyrenes jobb kan erstattes ved helautomatisk dialyse.

Leversyke pasienter er avhengige av en “aktiv” bioreaktor med en blanding av aktive fabrikkceller som tilfører blodkomponenter og blodrensende endotelceller.

Mennesker kan kobles på bioreaktorsystemer av griseleverceller, men foreløpig er det faktisk bare tre klinikker i verden som gjør dette. På disse stedene benyttes bioreaktorer som kun inneholder “fabrikkceller”.

Mellomstasjon

- Våre funn og utvikling av det nye supermediet vil åpne for muligheten til å konstruere en bioreaktor som utfører en mer fullstendig leverfunksjon, der blodrensefunksjonen også er ivaretatt.

- Bioreaktorer er veldig dyre systemer, men tallet på mennesker som trenger levertransplantasjoner går opp, mens tallet på donorer går ned, sier Elvevold.

Han understreker at et slikt system foreløpig bare kan være en mellomstasjon mens pasienten venter på å få transplantasjonen.