Visuelle kulturstudier er en utdanning innen sosialantropologi. Satsingen på et mastergradsprogram i visuelle kulturstudier i Mali skjer i samarbeid med Universitetet i Tromsø (UiT).

På UiT har programmet blitt en stor suksess, og tiltrekker seg studenter fra hele verden.

- Det er viktig for oss å fortelle at film kan brukes til formidling av vårt folks kultur og levemåte. Vi er glade for å samarbeide med et miljø som har spesialiser seg i bruk av bilder til dette formål, sier dekan ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet i Mali, Salif Berthe.

Levende bilder - viktige verktøy

Sosialantropologi er inne i en endringsprosess hvor foto og levende bilder i økende grad er viktige verktøy, mener dekanen.

- De er utrolig opptatt av foto i Mali. Jeg vil nok si at Mali er Afrikas fotoland. Det er nå ti studenter som tar bachelorgrad i visuelle kulturstudier i Mali. Vi håper at like mange vil fortsette på et mastergradsstudium til høsten, sier professor Lisbet Holtedahl ved visuelle kulturstudier i Tromsø.

Universitetet i Tromsø har en lang samarbeidshistorie med Mali. Samarbeidet har allerede resultert i en bok og en ny er på vei. Det første vitenskapelige tidsskriftet som kom ut i Mali var finansiert av UiT.

Finansiert av NORAD

- Mali møter noen av de samme problemstillinger som Tromsø når det gjelder desentralisering og multietnisitet. Visuelle kulturstudier har nå en utvekslingsavtale med Mali som er finanisert av NORAD, sier Holtedahl.

Avtalen går ut på at to forelesere fra UiT drar til Mali og foreleser samtidig som studenter og lærere fra Mali kommer til Tromsø for å videreutvikle sin kompetanse.

Den visuelle alfabetismen

Professor Drissa Diakité fra Universitetet i Mali mener at det er viktig for afrikanere at de er med på å fortelle sin egen historie.

- Vi er interessert i å utvikle den visuelle alfabetismen gjennom flerkulturelt samarbeid.

- Mange mener noe om Afrika, sier Diakité.

- Det skrives artikler om Mali i den norske pressen også. Senest var det en reportasje i Klassekampen om landbruk i Mali og problemer forbundet med det. Vi vil gjerne se malisiske studenter bidra til den debatten i fremtiden.

Om å se med egne øyne

- Vi må ha noen som kan dokumentere disse store omstillingene i Mali, hvor borgerskapet spirer frem og spiser jorda opp under føttene på bøndene som dyrker den.

- Det skrives mye om denne problematikken, men det er viktig at det er visuelt fortalt.

Film når flere mennesker enn skrift, mener Diakité.

- Dessuten gir en filmatisk fremstilling oss muligheten til å se med egne øyne hvordan livet for disse menneskene er.

Politisk betydning

Professor Diakité mener at en filmatisk og visuell fremstilling av afrikansk kultur og levekår vil føre til at afrikanere får en større betydning i den politiske virkeligheten. Han vil blant annet myten om den dovne afrikaneren til livs.

Han nevner boka “Hvorfor er det så svært for Afrika?” av den danske diplomaten Klaus Winkel. I den påstår dansken at noe av skylden for afrikansk armod ligger i den afrikanske atferden, blant annet latskap blant afrikanske menn.

- Jeg vil gjerne se en danske dra til Mali og dyrke tørr jord i 50 varmegrader sier professor Diakité.

- Det er et stort problem for Afrika at de fleste europeiske beskrivelser av oss bærer preg av å ha utspring i en dominanse- versus underkastelsekontekst.

Bryter ned dominante holdninger

Diakité er ikke imot at europeere forsker på Afrika eller diskuterer Afrika, men han mener at afrikanere må delta i debatten i mye større grad. Samarbeid mellom universitetssamfunn er det som kan avhjelpe denne situasjonen, mener han.

- Hele målsetningen med et universitet er å bryte ned denne dominanssituasjonen som har oppstått i forskningen om Afrika. Vi må utvikle en fellesforståelse for Afrika, og det kan vi bare gjøre om vi samarbeider om hvordan Afrika skal fremstilles.