Unge utdanningssøkere vender de tradisjonelle landbruksfagene ryggen, og det er i ferd med å bli mangel på landbruksakademikere. Dyr og veterinærstudier fanger imidlertid de unges interesse.
Trøndelag Forskning ogUtvikling
Anne SigridHaugsetrådgiver og forskningsformidler, Trøndelag Forskning og Utvikling
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
VELGER DYR: Unge utdanningssøkere vil heller arbeide med dyr enn med tradisjonelle landbruksfag.
- De tradisjonelle landbruksfagene sliter med rekrutteringen. Husdyrfag skiller seg ut positivt, og det ser ut som interessen for dyr til en viss grad bidrar til rekruttering til noen landbruksstudier, sier Margrete Haugum.
Hun er seniorforsker ved Trøndelag Forskning og Utvikling, og har i forbindelse med oppstart av et nytt landbruksstudium på tvers av grensa mellom Norge og Sverige, utredet markedet for såkalte ”grønne studier” på høgskolenivå.
Haugums bilde bekreftes i en fersk rapport fra Landbrukets utredningskontor, der det også går fram at landbruksnæringa har vanskelig for å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft.
Både offentlige og private arbeidsgivere opplever rekrutteringsproblemer, og mange av dagens ansatte nærmer seg pensjonsalderen.
Landbruk fenger ikke
Antallet norske utdanningssøkere som setter landbruksstudier øverst på ønskelista si har minket år for år siden 2004.
Seniorforsker Margrete H. Haugum, Trøndelag Forskning og Utvikling AS.
I Sverige finner vi den samme nedadgående trenden. Landbruksutdanningene på videregående skolenivå sliter også med rekrutteringen.
- Bare 1,5 prosent av norske ungdommer søker seg til naturbrukslinjer på videregående. Landbruk fenger ikke de unges interesse, til tross for at det ser ut til å være et godt arbeidsmarked, sier Haugum.
På tvers av studieretninger
En spørreundersøkelse blant elever i videregående skoler i Nord-Trøndelag viser ikke uventet at elever som går på landbruks- og naturbrukslinjer er mer interessert i jordbruk, skogbruk, naturbruk og ekstranæringer i landbruket enn andre elever.
Elever fra andre studieretninger er derimot mer interessert i miljørettede studier enn naturbrukselevene, og interessen for natur og biologisk mangfold er omtrent jevnt fordelt.
- Landbruksfaglige studier må appellere til elever på alle studieretninger for å sikre rekrutteringsgrunnlaget for framtida, sier Haugum.
Velger identitet, ikke jobb
Tidligere forskning på ungdommers utdanningsvalg beskriver ungdoms valg av utdanning som et identitetsvalg. Spørsmålet er ikke lenger ”hva vil du jobbe med når du blir stor?”, men ”hvem vil du være når du blir stor?”.
Valget tas på bakgrunn av interesse, og ungdommene finner ikke landbruk interessant.
En undersøkelse av rekrutteringen til landbruket viser at også de med odelsrett velger andre studieretninger enn landbruk.
Av de 1026 som svarte har 11 prosent valgt naturbrukslinja på videregående skole. Et knapt flertall av de som skal studere videre vil velge enten veterinær-, landbruks- eller naturfag.
Kompetanseløst omdømme?
Annonse
- Kanskje framstår landbruket som ei næring hvor det ikke stilles store krav til kompetanse, og ungdom velger derfor utdanning innenfor andre områder, sier seniorforsker Margrete Haugum.
Forskeren mener at klimaendringene er en ny type utfordring som landbruket stilles overfor, og som en trenger utdanning og kompetanse for å løse på en god måte.
Det vanskelige valget
I arbeidet med utredningen ble det også gjort gruppeintervjuer med elever i videregående skoler i Norge og Sverige, for å finne ut mer om hvordan elevene tenker når de velger utdanning.
Mange elever er usikre på utdanningsvalget, de vet ikke hva de vil bli og de synes det er vanskelig å velge mellom alle alternativene som finnes.
- Intervjuene tyder også på at elevene ikke er spesielt orientert mot hvilke jobber som finnes. De er fortrolige med tradisjonelle yrkesbetegnelser, men er lite kjent med det mangfoldet som faktisk finnes i arbeidsmarkedet, sier Margrete Haugum.
