Annonse

Spreke førtiåringer

Kvinner og menn i begynnelsen av førtiårene har ikke så dårlig kondisjon som mange kanskje tror.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto. www.colourbox.com)

Det viser en unik aktivitetsstudie hvor betydningen av å være fysisk aktivitet er undersøkt. Studien er en del av den sjette Tromsøundersøkelsen (Tromsø 6) ved Universitetet i Tromsø.

300 tromsøværinger i alderen 40–44 år har fått målt sin fysiske form mens de gikk eller løp på en tredemølle.

Blant annet ble maksimalt oksygenopptak (VO2max) målt. VO2 max beskriver hvor mye oksygen kroppen klarer å ta opp per minutt under maksimal anstrengelse og måles i liter per minutt eller ml/kg/min. Jo bedre evne kroppen din har til å ta opp oksygen, desto mer kan den yte.

Resultatene viser at førtiåringene gjorde det bedre enn forskerne fryktet.

Over gjennomsnittet

Mennenes oksygenopptak lå mellom 43 og 51, noe som bedømmes som «godt». Gjennomsnittet for denne gruppen ligger vanligvis på mellom 35 og 38. Over 51 rangeres som «utmerket».

Til sammenligning er gjennomsnittet i eliteserien for menn 63, og toppidrettsutøverne Thor Hushovd og Ole Einar Bjørndalen er begge målt til 86.

De 150 kvinnene som deltok i aktivitetsstudien lå også over gjennomsnittet i oksygenopptak. De hadde 34–37, noe som bedømmes til å være «over gjennomsnittet». Over 45 vurderes som «utmerket». OL-vinner Marit Bjørgen er til sammenligning målt til 78.

– Resultatet er ikke så verst. Vi trodde nok deltakerne ville ha lavere oksygenopptak, forteller prosjektleder for Aktivitetsstudien og spesialist i kreftbehandling, Inger Thune.

Representativt

En innvending mot resultatet er at de 300 som sa ja til å være med i undersøkelsen kan være i bedre form enn andre førtiåringer, slik at resultatet ikke er representativt for denne aldersgruppen.

Deltakerne er rekruttert fra Tromsøundersøkelsen hvor en representativ andel av befolkningen er med, forteller Anne Elise Eggen, prosjektleder for Tromsø 6.

– Det er ikke stor forskjell på det deltakerne i Aktivitetsstudien oppgir av egen fysisk aktivitet sammenliknet med alle i samme aldersgruppe som deltok i Tromsøundersøkelsen.

– Men en kan jo tenke seg at det å gå på en tredemølle og få sin fysiske form målt av andre kan være en barriere for noen, sier Eggen.

– Ja, og det var også folk med i studien som sjelden eller aldri hadde jogget før. Noen ringte til og med på forhånd og spurte hva de burde ha på seg når de løp på tredemøllen. De lurte på om de trengte joggesko eller ikke, legger Inger Thune til.

Helsegevinster

Mange mennesker har vanskeligheter med å få presset inn treningsøkter i en allerede hektisk hverdag. Samtidig vet man nå at det å utføre dagligdagse aktiviteter med og uten anstrengelse er god investering i egen helse.

De såkalte livsstilssykdommene som skyldes lav aktivitet er et økende problem.

Fordeling av fysisk aktivitet i arbeidstiden hos menn og kvinner 40–45 år i 1979, 1986 og 2008 etter grad av fysisk aktivitet. (Tromsøundersøkelsen)

Hensikten med studien er derfor å få vite mer om aktivitetsnivået til voksne, og man ønsker å sammenlikne hva folk oppgir av fysisk aktivitet i spørreskjemaet mot objektive målinger for kondisjon og fysisk aktivitet.

– Det er ikke alltid lett å måle fysisk aktivitet bare ved hjelp av spørreskjemaer, hvor noen skriver lite og andre skriver mye. Så i tillegg til spørsmål om fysisk aktivitet i spørreskjema som har vært brukt i alle år, målte vi hvor mye deltakerne faktisk beveget seg daglig ved at de gikk med en avansert skritteller i en uke, opplyser Eggen.

– Det har vært gjort litt for lite av denne type studier i Nord-Norge, spesielt Troms og Finnmark. Men resultatene vil nok hjelpe oss som helsearbeidere å gi mer spesifikke helseråd, sier Thune, som også sitter i Nasjonalt råd for fysisk aktivitet. Rådet er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet.

Forskerne forventer å publisere flere resultater fra denne studien i løpet av året.

Mer stillesittende arbeid

Tall fra Tromsøundersøkelsene fra 1979, 1986 og 2008 viser også at kvinner og menn i alderen 40–45 år sitter mer stille på jobb nå enn for 30 år siden.

Mens hver fjerde kvinne i 40–45-årsalderen hadde stillesittende arbeid i 1979, så er dette mer enn fordoblet i 2008 og gjelder 51,3 prosent av kvinnene. Andelen som står og går i jobben har sunket fra 54,2 prosent i 1979, til under halvparten i 2008.

Tendensen er den samme for menn; stadig flere har stillesittende arbeid. Andelen menn som hadde tungt fysisk arbeid i 2008 var 5,4 prosent, sammenlignet med 12,4 prosent 30 år tidligere.

– Når det gjelder fysisk aktivitet i fritiden, er det ikke så tydelige forskjeller. Det kan være noen flere som trener regelmessig i dag, men det kan likevel ikke oppveie for nedgangen i fysisk aktivitet i forbindelse med arbeid.

– Å trene én gang i uka på et treningssenter kan ikke erstatte effekten man får av å være fysisk aktiv på jobben hver eneste dag, sier prosjektleder for Tromsøundersøkelse 6, Anne Elise Eggen.

Powered by Labrador CMS