– En rekke studier viser at aktivitetsnivået faller drastisk i ungdomsårene.

– Ungdommene etterlyser mer at-traktive uteområder, men vi vet lite konkret om deres bruk og hva de faktisk ønsker seg, forteller Kine H. Thorén, professor i landskapsarkitektur ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Hun leder et prosjekt som er finansiert av Forskningsrådets Program for folkehelse og som studerer aktiviteten og bevegelsesmønsteret til 86 14-åringer på skolen og i skolens nabolag.

Forskerne har tatt utgangspunkt i to skoler som ligger i ulike typer bylandskap i Fredrikstad: Den ene i flatt landskap med mange parker, den andre i mer kuperte og naturlig omgivelser.

Hovedmålet er å finne ut hvordan utemiljøet hemmer eller fremmer fysisk aktivitet og om gutter og jenter bruker og oppfatter utemiljøet på ulike måter.

Lav aktivitet i «storefri»

Niendeklassingene har blant annet latt forskerne følge dem med både GPS og pulsmåler i skoledagens lengste friminutt.

Ut fra dette kan prosjektmedarbeider Ingunn Fjørtoft som er førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark, si noe om elevenes bevegelsesmønster og hvor de er mest fysisk aktive.

– Aktiviteten ved begge skolene var jevnt over lav, og skolegårdene bidro ikke til å nå helsemyndighetenes anbefalinger om moderat til høy aktivitet. Til tross for de ulike fysiske omgivelsene var aktivitetsnivået nesten likt på begge skolene, forteller hun.

Helsemyndighetene anbefaler at barn i skolealder bør være i aktivitet minst en time hver dag. En kartlegging som ble gjort for rundt fem år siden, viste at de fleste av niåringene er i tilstrekkelig fysisk aktivitet, mens bare halvparten av 15-åringene er det.

Jenter er dessuten mindre fysisk aktive enn gutter.

– Må tenke nytt

Fjørtoft forteller at niendeklassingenes uteaktivitet var konsentrert til noen få områder.

Å rusle rundt skolebygningen var vanlig, mens området rundt et håndballmål utløste høyest aktivitet. For øvrig brukte elevene ikke de fasilitetene som var tilgjengelige på skolen.

– Det er tydelig at det ikke er tilbudet i skolegården som inspirerer ungdomsskoleelevene til å være fysisk aktive. Hvorfor det er slik og hvilke andre tiltak som kan iverksettes for å øke aktiviteten, er et interessant spørsmål som vi skal se nærmere på. Vi må helt klart tenke nytt, fastslår Fjørtoft.

Tidligere studier har vist at tilrettelegging med gang- og sykkelvei og attraksjoner som badeplasser og kiosker fremmer fysisk aktivitet blant ungdomsskolelever. Men hva med natur og grønne omgivelser? Og hva betyr varierte omgivelser?

Forteller om utemiljøet sitt

Gjennom norskstil, engangskamera og digitale kart har elevene gitt informasjon om blant annet hvilke områder de bruker på skolen og i fritida, hvilke veier de går, hvor de synes det er utrygt og hva de ønsker å endre.

– Mens målingene med GPS og pulsmåler gir oss objektive data, gir dette oss mer utdypende forklaringer på hva som ligger bak elevenes bevegelsesmønster og aktivitetsnivå.

– Forhåpentligvis kan dette bidra til å komme fram til tiltak som øker aktivitetsnivået, sier Thorén.

Lenke:

Forskningsrådets program Folkehelseprogrammet (FOLKEHELSE)