Svekket tillit til politiet

Etter at 22. juli-kommisjonens rapport ble offentliggjort har tillit til politiet sunket. I perioden fra mai til august 2012 sank tilliten til politiet fra 82 til 69 prosent.

Published
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no) (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no) (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Rapporten har også ført til økt bekymring og aksept for kontroll. Det kommer fram i en ny undersøkelse.

Også tilliten til Stortinget, kommunen, Regjeringen og forvaltningen har falt i kjølvannet av rapporten, men bare omtrent tilbake til nivåene før angrepene.

Folk mistror altså ikke institusjoner i større grad nå enn de gjorde i månedene før terroren rammet.

– Selv om bekymringen for nye angrep bare økte svakt fra mai til august, tyder våre resultater på at konklusjonene i 22. juli-kommisjonens rapport har skapt et høyere bekymringsnivå enn det ellers ville vært, gitt avstanden til hendelsene i tid, sier forsker Dag Wollebæk.

Bekymringen har økt mest blant de som har fulgt nøye med på kommisjonens konklusjoner.

Resultatene viser et klart stemningsskifte i befolkningen etter at rapporten ble offentliggjort, der folk nå er klare for å gi myndighetene større fullmakter til å kontrollere og overvåke. 

Det er særlig de som er bekymret for terror som nå ønsker en slik innstramming.

Lite frykt

Dag Wollebæk. (Foto: Carsten Müller)
Dag Wollebæk. (Foto: Carsten Müller)

Til tross for at tilliten til sentrale samfunnsinstitusjoner har falt, er fryknivået blant befolkningen lavt sammenlignet med det man har funnet etter andre terrorangrep som Oklahoma-bombingen i 1995, 11. september 2001 eller London-bomben i 2005.

– Mye tyder på at vi har fulgt en særegen dynamikk, fordi det norske samfunnet i utgangspunktet var preget av høyere tillit enn andre vestlige land som har opplevd storskalaterrorisme de senere årene.

– Samtidig som folk sluttet opp om myndighetene, er fryktnivået i Norge lavt, sier Wollebæk.

Samhold og mellommenneskelig tillit

Kari Steen-Johnsen. (Foto: Kyrre Lien)
Kari Steen-Johnsen. (Foto: Kyrre Lien)

Følelsen av styrket samhold og fellesskap er også gradvis svekket i året som har gått. Mens 8 av 10 nordmenn mente samfunnet var preget av mer samhold og fellesskap i august 2011, mener 4 av 10 det samme ett år etter.

Også ulike former for mellommenneskelig tillit i er tilbake til de samme nivåene som før, etter å ha økt kraftig i ukene rett etter terroren.

– Dette kan synes som en naturlig normalisering etter den sterkt følelsesladde perioden som fulgte like etter terrorangrepene, manifestert i blant annet rosetogene og den nasjonale minnekonserten, sier Kari Steen-Johnsen.

Normaliseringen er i tråd med resultater fra studier av terrorhandlinger i andre land.

Ikke samfunnskollaps

Bernard Enjolras. (Foto: Carsten Müller)
Bernard Enjolras. (Foto: Carsten Müller)

Forskerne mener undersøkelsens resulater ikke forteller en historie om samfunnskollaps.

Snarere er det en historie om et samfunns evne til å håndtere dramatiske kriser, til å mobilisere og til aktivt å søke å lære av en krise. Sosial kapital står her sentralt.

– Sosial kapital – sterke nettverk og høy tillit – er blant faktorene som i størst grad styrker et samfunns evne til å tilpasse seg på en vellykket måte etter en katastrofe.

– Den sterke sosiale kapitalen i Norge har vært avgjørende for måten samfunnet har taklet terroren som rammet den 22. juli, sier Bernard Enjolras.

Institutt for samfunnsforskning har i fire spørreundersøkelser, én før og tre etter terroren, kartlagt hvordan 22. juli påvirket folks holdninger, verdier og engasjement. Den siste undersøkelsen ble gjennomført i månedsskiftet august/september i år, altså etter at 22.juli-kommisjonen la fram sin rapport.

Referanse:

Wollebæk, Enjolras, Steen-Johnsen & Ødegård: Ett år etter 22. juli. Har rosetoget gått? (pdf), Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Rapport 2012:5.