– Dette dreier seg om en relativt liten og begrenset målgruppe, og antallet hjemvendte synes ikke å øke utover det som er håndterbart innenfor de strukturene som allerede er etablert eller på vei til å komme på plass, klargjør Tore Bjørgo.

Tore Bjørgo og Tina Wilchen Christensen ved Senter for ekstremismeforskning ved UiO har på oppdrag fra Justisdepartementet skrevet en rapport om oppfølging av hjemvendte Syriafarere. 

Ifølge de siste tallene fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har omkring 100 personer med tilknytning til Norge sluttet seg til grupper som ISIL, Al-Nusra-fronten og tilsvarende grupperinger.

PST vurderer at minst 30 av disse er drept, opptil 30 er fortsatt i Syria og Irak, mens 40 har kommet tilbake til Norge. Flest returnerte mellom 2014 og 2015, og returene har vært sterkt avtagende etter dette. Så godt som alle de hjemvendte de siste årene har blitt eller vil bli straffeforfulgt.

– Mens noen vil være desillusjonerte, og bare ønsker å vende tilbake til et fredelig liv, vil andre kunne være mentalt ustabile og fulle av aggresjon, mens enkelte kan ha planer om å gjennomføre terroraksjoner i Norge. Denne kategorien innsatte bør underlegges en egen risikovurdering på flere stadier under soningsforløpet for å kartlegge voldstilbøyelighet overfor andre, poengterer Bjørgo.

Reintegrering er kontroversielt

Alle som har reist frivillig til områder kontrollert av IS og andre terrororganisasjoner, har gjennom dette brutt norsk lov og vil vanligvis bli dømt til langvarige fengselsstraffer, typisk mellom fire og ni år.

– Å reintegrere alminnelig kriminelle i det norske samfunn er i seg selv ingen enkel jobb. Å reintegrere tidligere ekstremister er i tillegg kontroversielt, noe som i særlig grad blir gjeldende når det er snakk om tilbakevendte syriafarere som potensielt stadig sympatiserer med IS, understreker Christensen.

Forskerne bak rapporten legger vekt på at opphold i et avstengt miljø som fengsler bør utnyttes godt da det er en mulighet til å påvirke personer i en annen retning.

– Det er viktig å huske på at Norge har et velfungerende fengselssystem og en praksis som i høy grad tar sikte på å rehabilitere de innsatte. Man straffer forbrytelsen, mens forbryteren søkes rehabilitert, forteller Christensen. 

Hun påpeker at det også bekreftes av statistikken som viser at kun 20 prosent av løslatte fra norske fengsler kommer tilbake til fengsel. Dette er en lav tilbakefallsprosent også i en skandinavisk sammenheng, sier forskeren.

Men tallet indikerer også at forventningene til suksess, særlig på dette området, bør være realistiske. Man kan ikke forvente at alle vil være deradikaliserte og reintegrerte etter soning, påpeker forskerne.

• Les også: Belgia har flere fremmedkrigere per innbygger enn noe annet land

Viktig med tett oppfølging

– Tidligere syriafarere må, i sammenligning med alminnelige kriminelle, forventes å møte betydelige utfordringer i forhold til å tilpasse seg livet etter tilbakekomsten til Norge, sier Christensen.

Men Bjørgo mener dette ikke nødvendigvis betyr at Norges sikkerhet dermed er truet.

– Det er mye som tyder på at arenaen for kamphandlinger ikke er i Norge. Det er større sjanse for at løslatte personer som fortsatt har voldspotensial, vil dra tilbake til andre land der det foregår kamphandlinger, eller at slike løslatte kan være voldelige i familiesammenheng her i Norge. Derfor er tett oppfølging etter soning viktig.

• Les også: Gangstere blir jihadister

Vanskelig med normale forhold

Personer som har deltatt i voldelige ekstremistmiljøer, har tillært seg måter å opptre på som kan gjøre det vanskelig å etablere normale sosiale relasjoner og samhandling med personer utenfor ekstremistmiljøene de kommer fra.

– Kunnskap om hvordan den enkelte bør oppføre seg for å bli en legitim deltaker i en norsk middelklassekultur er ikke en medfødt, men en tillært atferdsnorm som er avgjørende å tilegne seg for at han/hun kan (re)integreres, sier Christensen.

Hun viser til tidligere forskning hun har gjort på tidligere høyreekstremister, hvor de ikke visste hvordan de skulle oppføre seg som vanlige personer i vanlige situasjoner. For eksempel å stå i kø på kafé uten å forsøke å intimidere andre. Eller å møte en saksbehandler uten å miste tålmodigheten og begynne å true ham eller henne. 

Derfor mener Christensen at hjemvendte syriafarere kan ha behov for hjelp for å innøve alternative måter å handle på, som med tiden blir naturlige rutiner. 

– Dette er en viktig oppgave for fengselsvesenet, tilføyer Christensen.

• Les også: Fire grunner til at det vil bli mer terror i Europa

Må ha kunnskap om islam

Selv om motivasjonen for utreise kan variere, har mange av syriafarerne hatt en forståelse av at Vesten har vært i krig med islam, og at denne opplevde fiendtligheten mot islam også forbindes med norske myndigheter. Dette kan gjøre det vanskeligere og mer tidkrevende å etablere den tillitsbaserte relasjonen som er helt avgjørende for iverksettelse av en rehabiliteringsinnsats.

– Dette stiller sterke krav til kunnskap i fengselsvesenet og de som skal følge dem opp i det offentlig apparatet etter soning, om den konteksten denne målgruppen har vært del av, og innsikt om islam generelt. Ikke minst hva som er vanlige versus ekstreme uttrykk for religiøs utøvelse. Hvis vanlig religiøs praksis feiltolkes som uttrykk for islamistisk ekstremisme, kan det virke undergravende på tillitsforholdet fra begges sider, påpeker Christensen.

– Samarbeid og utveksling av informasjon mellom politi, PST, Kriminalomsorgen og ulike kommunale etater er avgjørende for å lykkes i rehabiliteringen av denne gruppen og å forebygge voldelig ekstremisme generelt. Det bør vurderes å tydeligere hjemle slik informasjonsutveksling gjennom lov, avslutter Bjørgo.

Referanse: 

Christensen, T.W. og Bjørgo, T.: Hvordan håndtere hjemvendte fremmedkrigere og andre syriafarere? Tiltak for ivaretakelse og oppfølging. C-REX rapport. (2018) [pdf.]