– De fleste snakker ikke så mye om religion, og de tolker den på sin egen måte, sier Idil Abdi Abdulle Mohamed, rettssosiolog som har bidratt til å intervjue 90 unge muslimer om deres tro . 27-åringen kjenner seg igjen i mye av det de forteller. (Foto: Lasse Biørnstad, forskning.no)
Tro er privat for unge norske muslimer
Mange lar være å følge regler som å gå i moskeen hver uke, viser intervjuer med 90 unge voksne.
Mina forklarer at hun praktiserer religionen «sånn innvendig, liksom». For henne er islam en del av det intime og personlige, og ikke noe andre skal legge seg borti.
Hun er en av de 90 muslimene i alderen 18–32 år som forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) har intervjuet.
Mange unge, norske muslimer utbasunerer ikke sin tro. Bekjennelsen er individuell og lesningen av den hellige boka Koranen er fleksibel.
– De fleste sier at religion er noe privat. De snakker ikke så mye om religion, og de tolker den på sin egen måte. De er opptatt av å understreke at tolkningene bare er noe de mener, sier Idil Abdi Abdulle Mohamed, som har vært forskningsassistent på prosjektet «Radikalisering og motstand».
Nå kommer boka «Unge muslimske stemmer» med resultater fra prosjektet.
27-årige Mohamed er selv muslim og kjenner seg igjen i mye av det de unge voksne forteller.
– Også for meg er religion noe privat, forklarer rettssosiologen.
– Jeg har aldri snakket så mye om religion som under prosjektet. Det er nesten som å gå på koranskole igjen, sier hun og ler.
Avslappet forhold til bønn og alkohol
De 90 deltakerne er ikke tilfeldig valgt ut, men kommer fra hele landet og har bakgrunn fra ulike religiøse retninger og forskjellige deler av verden. De fleste er født her, noen kom til Norge som barn.
De er helt vanlige, norske muslimer, og de tilpasser islam til hverdagslivet sitt.
– De har ofte ikke tid til å dra i moskeen. Det krasjer med jobb eller skole, sier Mohamed.
Selv om idealet er å be fem ganger om dagen og overholde fredagsbønnen i moskeen, har flere et ganske avslappet forhold til disse reglene.
De fleste holder seg unna svinekjøtt og alkohol, men enkelte drikker tross forbudet. Noen kvinner mener de bør dekke til håret, andre ikke.
«Ber jeg fem ganger om dagen? Jeg prøver. Ikke godt nok, tydeligvis, ifølge mamma. Faster jeg? Det gjør jeg faktisk. For meg så er det en selvdisiplingreie. Drikker jeg alkohol? Ja, det gjør jeg. Spiser jeg svin? Nei, det gjør jeg ikke. Kler jeg meg sømmelig? Ja, stort sett», sier Khadra, som er intervjuet i studien.
Personlig muslim?
«Personlig kristen» brukes gjerne om religiøse som er opptatt av selve troen. Kan vi også snakke om å være «personlig muslim»?
– De er i hvert fall muslimer uavhengig av om de går i moskeen og følger regler. Det er noe de selv vil bestemme. Det personlige eierskapet til religionen minner meg veldig om måten å snakke om religion på blant mine kristne venner, sier Sveinung Sandberg.
Annonse
Professoren i kriminologi og rettssosiologi ved UiO leder forskningsprosjektet som handler om både tro og forebygging av radikalisering.
Han ble overrasket over at de unge var så fleksible i sin religionsutøvelse. Kanskje er det en tilpasning til ungdomskulturen, kanskje er muslimene rett og slett likere nordmenn flest enn man kan få inntrykk av gjennom mediene.
Prosjektleder Sveinung Sandberg mener religiøs åpenhet kan være en styrke i møte med ekstremisme. – Ekstremister er helt sikre i sin sak. De sier at de har sannheten. Idet du tenker «kanskje», blåser du ikke av en bombe, sier han.(Foto: UiO)
Usikre på egne meninger
Uansett tror Sandberg at den religiøse åpenheten kan være en styrke i møte med ekstremistisk tankegods.
– Ekstremister er helt sikre i sin sak. De sier at de har sannheten. Idet du tenker «kanskje», blåser du ikke av en bombe, sier han.
– Når du er åpen for at det er flere måter å forstå de hellige tekstene på, forsvinner den autoriteten som gjør at ekstremistene mener de kan ta beslutninger om liv og død.
De unge muslimene spør like gjerne mamma som imamen. De shopper forkynnelse fra ulike moskeer, forteller at de er kritiske til det de leser på nett og at de sjekker informasjonen de finner med flere kilder.
– Om de kan gjøre seg opp sin egen mening i stedet for å stole blindt på en autoritet, er de kanskje ikke like sårbare i møte med ekstremister som prøver å rekruttere dem, sier Mohamed.
De fleste norske muslimene i studien er åpne for å tolke islam på mange måter. Ofte er de usikre på hva de selv mener.
Likevel er de konservative og har ganske strenge regler på noen områder.
Sex utenfor ekteskapet synes de ikke noe om, heller ikke homofili.
Annonse
Men de vil ikke dømme andre. Det er det bare Gud som kan. Seksualitet er «en sak mellom Gud og deg», konkluderer Melodi, som også er intervjuet.
Innstillingen kan minne om den noen kristne har. De synes homofil legning, men ikke praksis, er greit.
«Det er faktisk lov i islam å tenke og føle noe homofilt, men ikke å gjøre det i praksis. Ikke sant. Så det er en sånn gråsone. Hvis en kar er homofil, er det min oppgave å prøve å veilede fyren. Hvis fyren ikke vil høre, så er det ok. Ditt liv er ditt liv, og mitt liv er mitt liv. Det er liksom ikke sånn at man skal halshugge fyren fordi han er homo. Det er jo helt sykt», sier Anton.
Lite opptatt av sharia
En streng tolkning av Koranen oppfordrer til statlig avstraffelse av homofili. Men flere av de unge syntes det var ubehagelig å bli spurt i intervjuene om muslimske lover, sharia. De var ikke vant til å forholde seg til dette.
– Det offentligheten er opptatt av, som jihad og sharia, var ikke så viktig for dem, sier Mohamed.
Jihad betyr hellig krig og knyttes ofte til terrorgrupper som IS. De moderate muslimene synes det er urettferdig at de stadig blir bedt om å ta offentlig avstand fra handlingene til ekstremister gjort i islams navn.
Latterliggjør ekstremistene
Men de tar klart avstand fra ekstremismen.
– Det overrasket meg at mange hadde en venn eller bekjent som hadde vært nysgjerrig på ekstreme miljøer, sier Sandberg.
I diskusjoner går de ofte hardt ut og latterliggjør eller sykeliggjør radikaliserte. Kan det virke mot sin hensikt og støte dem lenger ut i ekstremismen?
– Absolutt. Hvis du møter en person med fordømmelse, kan det slå begge veier.
Annonse
Og nytter det, egentlig, å prøve å snakke en radikalisert til fornuft? Mest beskytter nok åpenheten de moderate selv mot å bli dratt inn i ekstremismen, mener forskeren.
– Men jeg tror at hvis de sprer forståelsen av at det er mange måter å være muslim på, kan de også påvirke venner, sier Sandberg.
Tenkte på å reise til Syria
Noen av de bekjente vurderte på et tidspunkt å reise til Syria for å slutte seg til terrorgruppa IS. Om vennene deres var tett nok på dem til å kunne gjøre en forskjell, er usikkert, forteller Sandberg.
Mange vil nemlig ikke ha noe med ekstremister å gjøre, både av forakt og fordi de er redde for å havne i politiets søkelys.
Forskerne har også snakket med personer som har vært i de norske jihadistmiljøene.
– Én tenkte på å reise til Syria, men dro ikke likevel. Han forteller at venner og familie hjalp ham ut av miljøet, forteller Sandberg.
Det er likevel vanskelig å vite hva som gjorde at han snudde. Da er det tydeligere hvem som ikke kunne omvendes.
– Venner hører plutselig ikke noe mer fra den radikaliserte, så ser de på Facebook at han eller hun er i Syria.
Tror mangelen på autoriteter kan åpne for radikalisering
Fleksibilitet kan være en styrke. Men om «alt er lov» i tolkningen av islam, åpner det samtidig opp for at enhver kan ha sin egen forvrengte forståelse av de hellige tekstene.
– Hvis Islamsk Råd hadde bestemt hva alle norske muslimer skulle mene, hadde vi ikke hatt Profetens Ummah, hevder Sandberg og viser til den norske ekstremistiske gruppa.
Annonse
Folk kan bli indoktrinert gjennom moskeer. Det har vi sett eksempler på i andre land, men slike moskeer finnes ikke i Norge.
Selv jihad, hellig krig, ser ut til å ha blitt mer individualisert. Tradisjonelt var det staten som erklærte krig, nå tar enkeltpersoner saken i egne hender.
– Da blir det vanskeligere for tradisjonelle religiøse autoriteter å holde dem i sjakk.
De intervjuede som tidligere hadde vært tiltrukket av ekstremisme, nevnte ikke at de savnet en samlende leder. Men Sandberg tror at mangelen på retning i livet og religionen kan få enkelte til å søke seg til miljøer som gir dem klare holdepunkter.
– Når du allerede er ute å kjøre, har en kriminell bakgrunn og ikke finner deg til rette, kan det virke veldig fristende med enkle svar og radikale løsninger, sier han.
