– Norske muslimer er kanskje ikke de som går fremst i protesttogene mot islamistisk terror gjennom Oslos gater. Men rundt middagsbordene i muslimske hjem og på sosiale arenaer spres det et budskap som slår hull på forestillingen om at hellig krig er veien til paradis.

Det sier Sveinung Sandberg.

Han er professor på Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo og leder et forskningsprosjekt som kartlegger mekanismene som fremmer og motvirker radikal islamisme i den muslimske ungdomskulturen i Norge.

Motstandskampen mot radikal islamisme i det muslimske miljøer er ett av tre hovedtemaer i forskningsprosjektet.

Forskerne har intervjuet rundt 90 muslimske unge om deres forhold til radikal islam og hvordan temaet omtales i deres nærmiljø. Resultatet er publisert i boken Unge muslimske stemmer. Små videosnutter fra intervjuene kan også ses på sosiale medier.

Sandberg sier stemmene som snakker ned ekstrem islam er mange og tydelige.

– Det florerer av motfortellinger som angriper og til dels latterliggjør ekstremistenes framstilling av jihad, sharia og martyrdom. De fortelles både i hjemmene og i ungdomsmiljøene. Utsagn som «det er ofrene for terror som er de ekte martyrene» og «islamistene drar religionen vår ned i søla» går igjen, sier Sandberg.

Påvirkning nedenfra

Han mener oppfatningen blant mange nordmenn, at det norske muslimske samfunnet i liten grad tar til motmæle mot de radikale miljøene, ikke er dekkende.

– Mange muslimer reagerer på kritikken fra storsamfunnet om at de ikke tar et oppgjør mot ekstrem islamisme. Men mange ønsker ikke å bli assosiert med slike miljøer og kan ikke forstå at de har en samfunnsplikt til å stå fram i offentligheten og demonstrere, sier Sandberg.

Likevel gjør de den viktigste jobben for å bekjempe ekstremisme, ifølge Sandberg. Gjennom motfortellinger som angriper de radikale imamenes voldsretorikk, påvirker de den muslimske ungdomsgenerasjonen nedenfra.

– Slik påvirkning fra nære relasjoner fungerer svært effektivt. Man lytter til venner og familie. Det har større virkning enn en politikernes budskap eller en brosjyre som deles ut av helsesøster på skolen, sier Sandberg.

Fra dopsalg til hellig krig

Forskerne undersøker også hvilke faktorer som fører til at noen muslimske unge radikaliseres, mens andre ikke trekkes til slike miljøer. Det er en kjent sak at islamistiske ledere i flere år har rekruttert unge muslimer fra et kriminelt gatemiljø.

Selv om de ikke er særlig religiøst bevisste, har veien fra dopsalg til hellig krig blitt kort for mange.

Sandberg tror mye av forklaringen er et ønske hos de som lar seg verve, om å bryte med en kriminell livsstil.

Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene 2018, hvor årets tema er oppvekst.

Forskningsfestivalen arrangeres over hele landet og varer fra 19. til 30. september.

Her kan du lese mer om årets arrangementer.

– Vi snakker om unge muslimer fra gjengkulturer som har slåssing, dopsalg og maktsøken som sitt varemerke. Å bryte med gjengmiljøet betyr tap av posisjon og prestisje. Ved å gå inn i et voldelig islamistisk miljø blir overgangen mindre; her får de bruk for sin kompetanse fra gata, samtidig som handlingene deres får en slags moralsk forankring i deres øyne.

Sandberg mener det er flere årsaker til at ungdomskriminelle blir jihadister. Mange får dekket behov som det å føle tilhørighet og være del av et fellesskap. Det appellerer også til opprørstrang, det å være mot storsamfunnet, samt behovet for spenning og adrenalinkick.

– Voldelig jihadisme tilbyr en moralsk utvei for kriminelle. Den tilbyr et rom der de kan få status for sin kriminelle bakgrunn, sier Sandberg.

Terrorentreprenører

Petter Nesser jobber på Forsvarets forskningsinstitutt og er en av landets fremste terrorforskere. Han betegner denne gruppen ungdom som «misfits» som blir rekruttert og utnyttet av ekstremistiske lederfigurer.

Mens misfits gjerne har en løs forbindelse til islam, er lederfigurene drevet av idealisme og religiøs overbevisning. Nesser kaller dem «entreprenører». Mange av dem har erfaringer fra krigshandlinger i ulike konfliktområder før de går over i rekrutterer-rollen.

– Vi vet at minst 90 unge fra Norge lot seg verve til hellig krig for IS i Syria i løpet av noen år fra 2013. I Europa er tallet mellom 5000 og 7000 personer. Mange ble manipulert av entreprenørene som er de virkelige drivkreftene bak terrornettverkene, sier Nesser.

Føler seg fremmedgjort i Norge

Mistilpasning er et kjennetegn hos de som lar seg verve. Noen drives av lojalitet til lidende trosfeller i konfliktområder i Midtøsten og føler seg fremmedgjort i Norge. Andre er på kant med loven og samfunnet og ønsker seg en ny start. De søker etter en mening med livet.

– Noen finner det de leter etter i ekstreme islamistiske bevegelser. Det kan være tilfeldigheter som avgjør om det skjer, eksempelvis at man følger brødre eller venner som lar seg verve, eller at man forledes av en lederfigur man har som forbilde, sier Nesser.

Ny bølge?

Etter at IS ble nedkjempet militært i Syria, har terrornettverkene i Europa blitt mindre synlige. Av de rundt 90 nordmennene man kjenner til at lot seg verve, har rundt 30 kommet tilbake til Norge i live, ifølge PST. Rundt 30 er rapportert drept, og de resterende 30 vet man ikke skjebnen til.

Det egentlige tallet på norske fremmedkrigere er sannsynligvis høyere.

Ifølge Nesser ligger Norge i toppen i Skandinavia når det gjelder å straffeforfølge hjemvendte IS-krigere. Likevel mener han det er grunn til bekymring for hva denne gruppen kan finne på.

– Dette er mennesker som har vært i frontlinjene og fått erfaring i hellig krig. Det er en viss risiko for at de blir entreprenører i nye terrornettverk. Derfor er det viktig å holde tett oppsikt med de hjemvendte og hindre at de starter en ny rekrutteringsbølge.

Tiltak mot ny mobilisering til radikal islam

Nesser tror følgende tre tiltak vil være effektive for å hindre ny mobilisering til radikal islam:

1. Holde kontroll på hjemvendte IS-krigere og unngå at de blir forbilder
2. Slå ned på aktører som sprer voldelig retorikk på gaten og i sosiale medier
3. Forebyggende tiltak i ungdomsmiljøer som er utsatt for rekruttering

– For å drive god forebygging trenger vi mer kunnskap om såkalte «gatewaygroups», som eksponerer unge mennesker for religiøs demagogi og militante holdninger, sier Nesser.

– Tidligere har slike aktører, for eksempel det transnasjonale Sharia4-nettverket, operert åpent. Framover vil de trolig gå under jorda. Vi må forstå mekanismene som er i sving bedre. Dessuten trengs det mer forskning på hvordan Internett og sosiale medier brukes for å mobilisere mennesker til terrornettverk. Det finnes fremdeles mange digitale rom å gjemme seg i, sier Nesser.

Følelser avgjør

Hva er det som gjør at noen unge muslimer blir radikalisert mens andre ikke blir det?

Det spørsmålet interesserer også Ragnhild Sørbotten Moen. Hun er stipendiat ved Universitetet i Agder (UiA) og jobber med en doktoravhandling om på radikaliseringsprosessen hos unge islamistiske aktivister. Hun har intervjuet flere av dem for å finne svar.

– Følelser spiller åpenbart en viktig rolle, blant annet behovet for å føle seg verdig og betydningsfull. Muslimer som er blitt påvirket av radikal islam, forteller om en følelse av skam og det å ikke ha noen status i samfunnet, sier Moen.

Hun tror den beste vaksinen mot radikalisering er å bidra til at unge i risikogruppen får et bredere nettverk av mennesker rundt seg; venner, lærere, aktivitetsledere og andre voksne som kan være gode forbilder.

– Gode sosiale relasjoner er avgjørende for å snu en radikaliseringsprosess, sier Moen.

-------

Les mer om prosjektet her.

Filmsnutter fra intervjuene er også publisert på Facebook og andre sosiale medier under tittelen MuslimVoices.