Jihadisten Mohammed Emwazi var en av gjerningsmennene som drepte den amerikanske journalisten James Foley. Han ble senere kjent i media som «Jihadi John». Egentlig var han en fyr som drev med småkriminalitet mer enn militant islamisme. (Foto: Reuters / NTB Scanpix)
Jihadisten Mohammed Emwazi var en av gjerningsmennene som drepte den amerikanske journalisten James Foley. Han ble senere kjent i media som «Jihadi John». Egentlig var han en fyr som drev med småkriminalitet mer enn militant islamisme. (Foto: Reuters / NTB Scanpix)

Gangstere blir jihadister

– Voldelig jihadisme tilbyr en moralsk utvei for råbarka kriminelle. Det tilbyr et rom der de får status for sin kriminelle bakgrunn – i motsetning til nesten overalt ellers i samfunnet, sier forsker.

Publisert

Fakta om prosjektet:

Sveinung Sandberg leder et forskningsprosjekt om Radikalisering og motstand finansiert av SAMKUL-programmet ved Norges forskningsråd

Stadig flere ungdommer fascineres av voldelig jihadisme. Og jihadisme tiltrekker seg særlig de med fortid som rusbrukere og kriminelle.

I Fredrikstad i 2013 og 2014 reiste tre kompiser til Syria. De hadde vært venner lenge – hengt sammen, røyka hasj sammen og drevet med gaming. Det var bare ett år før de dro til Syria at de hadde vist tegn til å være opptatt av religion.

Samtidig i Storbritannia ble Mohammed Emwazi (født i 1988) meldt savnet av sin familie. Mohammed ble ett år senere gjenkjent som en av gjerningspersonene på en video som viste drapet på den amerikanske journalisten James Foley. Foley ble halshugget.

Mohammed ble senere kjent i media som «Jihadi John» og selv om det finnes ulike beskrivelser av ham før drapene, er bildet vi sitter igjen med et menneske som heller drev med småkriminalitet enn militant islamisme.

Dette er bare noen av flere unge menn som de siste årene har dratt fra sine hjembyer i Europa for å kjempe og drepe for ISIS i Syria.

– De fleste har ikke religiøs bakgrunn, men spenningen som en gang lokket dem til gatekulturen, gjør at de nå tiltrekkes radikaliserte muslimske grupperinger, sier professor i kriminologi, Sveinung Sandberg.

Et nytt fenomen

– Det virker som om sammenblandingen av gatekulturer og voldelige jihadistiske subkulturer har kommet så langt at det til og med er konflikter på gateplan om religiøse forhold, sier Sandberg.

I Bergen var det et masseslagsmål som politiet forklarte hadde utgangspunkt i ISIS. De to gruppene som slåss, hadde ulikt syn på terroristorganisasjonen. Det kan ha vært andre årsaker til voldsbruken, men bare det faktum at terroristorganisasjoner blir brukt som legitimering av vold blant kriminelle grupper viser at det har skjedd noe nytt i Norge.

Sandberg leder nå et team forskere ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi på Universitetet i Oslo som ser nærmere på radikaliseringsprosesser i gatekulturen og motstand mot radikalisering blant unge norske muslimer.

Gatekultur i endringer

Sandberg forteller at for ti år siden var religiøs tilhørighet en klar indikator på å ønske seg bort fra en kriminell løpebane. Islam var en hovedgrunn for å slutte med for eksempel dopsalg og slå seg til ro. Sandberg har lang erfaring med etnografiske studier av kriminelle gatekulturer og har tidligere utgitt boka Gatekapital om hasjselgere langs Akerselva. Gatekapital er et begrep som beskriver kunnskapen og kompetansen i gatekulturen.

– Eksempler på dette er ting som å vite hvordan man slåss, kunnskap om rusmidler og hvordan unngå å bli tatt av politiet, forklarer Sandberg. 

– Det var før et klart skille mellom gatekultur og islam. Det var ikke noen annen måte å bli straight på, å bli en ordentlig muslim, enn å slutte med kriminalitet. Du kunne ikke bruke ferdighetene de har fått fra gata til å bli martyr.

Sandberg forteller om en studie fra Frankfurt som handler om unge muslimske dopselgere tidlig på 2000-tallet. Her fant forskerne blant annet at dopselgere med islamsk bakgrunn ikke ønsket å selge til kvinner og foretrakk å selge cannabis i stedet for hardere stoffer. De så på penger fra dopsalg som «Haram Paras», som betyr urent, og at de ikke kunne brukes.

– Dette har endret seg og i dag rekrutterer voldelige jihadister åpent ungdommer på gata og tar i bruk gatekulturens symboler – som for eksempel musikk, klær og grafitti – for å tiltrekke seg nye rekrutter, forteller Sandberg.

Hvorfor «gangstere» blir jihadister

Det er en rekke grunner til hvorfor gangstere blir jihadister. Mange får dekket behov om å føle tilhørighet, å være del av et fellesskap. Det appellerer også til opprørstrang – det å være mot storsamfunnet – behov for spenning og å få adrenalinkick.

– Det finnes også en stolthet i det å være «de verste av de verste». For noen gangstere appellerer islam og jihadisme fordi denne religiøse vendingen blir sett på som en mulighet til å gjøre opp for gamle synder. Det blir en mulighet for å reinvestere gatekapitalen sin der de kan bruke den kompetansen de har fått fra gata, men denne gangen med et formål de mener kan forsvares, sier Sandberg.

– Voldelig jihadisme tilbyr en moralsk utvei for råbarka kriminelle. Det tilbyr et rom der de kan får status for sin kriminelle bakgrunn – i motsetning til nesten overalt ellers i samfunnet.

Radikalisering, men også motstand

Petter Nesser, som forsker på jihadisme i Europa, har vist at marginaliserte gateungdommer ikke er drivkraften i jihadistiske nettverk. Han kaller dem «misfits» og viser hvordan de ofte blir manipulert av andre aktører utenfor de typiske kriminelle miljøene. De er likevel avgjørende, spesielt i forhold til gjennomføring av aksjoner.

PST har også vist at svært mange av de norske fremmedkrigerne til Syria tidligere har vært under mistanke i volds- og narkotikasaker. Mye tyder på at tidligere kriminelle og rusbrukere har blitt viktigere de siste årene, sier Sandberg.

Han poengterer likevel at bildet er sammensatt.

– Det er viktig å huske at de fleste i gatekulturen og kriminelle nettverk er motstandere av voldelig jihadisme. Dette gjør det enda viktigere å forske på og forstå endringene i gatekulturen. Vi må både identifisere og analysere hva som skaper radikalisering, men også identifisere og analysere motstanden mot radikalisering og ekstremisme blant norske ungdommer, avslutter Sandberg.

Referanse:

Jonathan Ilan og Sveinung Sandberg: How «gangsters» become jihadists: Bourdieu, criminology and the crime-terrorism nexus. Artikkel under publisering. 2018

Sanberg, S. og Pedersen, W.: Gatekapital. Universitetsforlaget. (2006) (sammendrag)