Åtte terrorister drepte minst 129 mennesker i terrorangrepet på Paris fredag 13. november.
Det er trolig en del mistilpassede unge menn blant Paris-terroristene, mener statsviter og historiker Petter Nesser. Men som i de fleste terrornettverk er det nok en blanding av ulike typer: Lederen, hans høyre hånd, utskuddet og den tilfeldige terroristen. Kjenner vi de ulike typene, kan det bli lettere å avverge terroristene.
– Mange leter etter terroristenes drivkraft i den sosiale og økonomiske bakgrunnen deres. Jeg mener vi må bort fra en slik tankegang og heller se på hvilken rolle de spiller i terrornettverkene, sier Nesser, som er seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
I sin nye bok om terrornettverk i Europa beskriver han fire ulike typer terrorister. Omtrent de samme typene har professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen skissert i sin forskning på kriminalitetsforebygging overfor ekstreme miljøer.
Fire typer terrorister
Basert på Nessers og Bjørgos inndelinger er de fire typene terrorister:
Entreprenøren/ideologen har krigserfaring fra konfliktområder og er overbevist politisk religiøs. Han er en smart, ofte høyt utdannet, karismatisk leder. Han er bindeleddet i det internasjonale nettverket og har stor betydning for planlegging av terrorangrep.
Protesjeen er entreprenørens høyre hånd, en han kan stole på og som ligner litt på ham. Han er også ofte smart og politisk overbevist, men er ingen lederfigur, ifølge Nesser. I stedet for protesjeen, nevner Bjørgo eventyreren, den spenningssøkende som tiltrekkes av en fascinasjon for action og våpen.
Den tilfeldige terroristen/medløperen har blitt med på grunn av det sosiale. Han kjenner gjerne folk som er radikaliserte, og søker tilhørighet gjennom vennene i miljøet. Han spiller en perifer rolle i angrepene.
Den mistilpassede/sosialt frustrerte har ofte hatt en vanskelig oppvekst. Dette er typisk ungdommen med mye bagasje som mangler retning i livet, og som dermed blir et lett bytte for den overbevisende entreprenøren. Han er villig til å ofre mye, og kan utføre angrep.
– For enkle forklaringer
Tore Bjørgo ved Politihøgskolen mener en del tyr til for enkle forklaringer med utgangspunkt i terroristenes bakgrunn. (Foto: Signe Dons, Aftenposten)
De siste dagene har mange trukket fram Molenbeek utenfor Brussel, der flere av Paris-angriperne var fra, som et arnested for terrorister. Også personer som har stått bak andre terrorangrep har sete her.
Dette er en forstad med en høy andel dårlig integrerte innvandrere. Fattigdom, arbeidsledighet og segregering blir av belgiske forskere pekt på som en viktig årsak til at landet har mange terrorister, melder Aftenposten. Innenriksministeren i Belgia, Jan Jambon, sier at gettofisering bare er noe av det som har gått galt i Molenbeek.
De ser altså ut til å legge vekt på den mistilpassede og sosialt frustrerte terroristen.
– Jeg synes en del tyr til for enkle forklaringer, sier professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen.
Ifølge Bjørgo er også belgiske kolleger av ham misfornøyde med det de mener er et ensidig bilde av terroristenes bakgrunn.
Den ene typiske terroristen finnes ikke, mener Bjørgo, noe også flere fagfolk har understreket tidligere. For eksempel viser en undersøkelse fra Storbritannia og Frankrike at ekstremister like gjerne kommer fra middelklassen som fra vanskelige kår, ifølge Aftenposten.
Annonse
I europeisk jihadisme er det mange eksempler på at terrorisme ikke kan knyttes bestemte typer miljøer, mener Petter Nesser.
– Ekstremistene finnes også i universitetsmiljøer og velstående områder. I Belgia har det for eksempel vært sterke nettverk i Maaseik på grensen til Nederland. Det er et område som ikke er kjent for verken fattigdom eller segregering.
Eliteutdannet terrorist
Terrornettverkene opererer ganske uavhengig av samfunnsforholdene i et land, mener forsker Petter Nesser. (Foto: FFI)
Det er for tidlig å si hvilke typer Paris-terroristene var. Men ut fra beskrivelsene i mediene forsøker Nesser seg likevel på en foreløpig analyse.
Den som anses som lederen for terroraksjonen, Abdelhamid Abaaoud, ser ut til å ha vært en typisk entreprenør, mener Nesser, intelligent og karismatisk.
Også han kom fra forstaden Molenbeek utenfor Brussel. Men belgieren med marokkansk bakgrunn skal ha vært fra en middelklassefamilie, gått på en eksklusiv skole, ha kriget for IS i Syria og stått bak flere planlagte angrep i Europa. Abaaoud var ikke selv med på aksjonen.
Flere av Paris-terroristene hadde problemer fra de var helt unge. De kan ha vært mistilpassede. Men Nesser er ikke enig i at den belgiske terroren springer ut av sosiale forhold i Molenbeek.
Det er mange med vanskelig bakgrunn som blir dratt inn i terrornettverkene, og de kan være viktige for å få gjennomført terroren. Men de mistilpassede er neppe en hovedårsak til at Belgia er blitt et sete for terrorister, tror Nesser.
– Det er en medvirkende forklaring på hvorfor det ser ut til å være så mange mistilpassede blant de belgiske jihadistene, sier han.
Men fordi terroristene også vokser fram i helt andre typer sosiale omgivelser, mener han det viser at de transnasjonale nettverkene bruker mange miljøer.
– Terrornettverkene er ikke avhengige av visse samfunnsforhold for å etablere seg i et land.
Annonse
Nøkkelrolle i nettverk
Evnen til å koordinere nettverket er avgjørende, mener Nesser.
– Entreprenøren er sentral i den transnasjonale bevegelsen. Han klarer å binde disse nokså mangfoldige miljøene sammen og gi dem politisk-religiøs motivasjon, sier Nesser.
– Jeg tror Belgia er blitt viktig fordi det er blitt et stort nok antall personer der med høy status, autoritet og krigserfaring som klarer å mobilisere nettverk, sier Nesser.
Nesser har studert oppbygningen av terrornettverk i Europa over mange år gjennom å samle informasjon fra mediene, terroristenes egen propaganda, rettsdokumenter og andre forskere.
Den nye boka hans inneholder oppdaterte funn fra doktoravhandlingen fra 2012. Her har han analysert terrorhandlinger fra begynnelsen av 1990-tallet til og med angrepet på Charlie Hebdo-redaksjonen i Paris i januar i år.
Advarte om globale angrep
Det har alltid vært en utstrakt kontakt mellom europeiske jihadister og ideologene i organisasjoner som Al Qaida, og i nyere tid IS, i andre land.
Men det har skjedd en gradvis endring i organiseringen. Mens ekstremister i Europa før ble oppmuntret av IS-ledere i Syria og Irak til å gjennomføre terrorangrep, ser Paris-angrepet og andre aksjoner i det siste ut til å være mer sentralstyrte.
Nå drar de europeiske terroristene stadig oftere i skytteltrafikk mellom krigsområdene og Europa, fant Nesser og kollega Thomas Hegghammer i en studie som kom tidligere i år. Der advarte de mot at IS kan bli mer organiserte i sine angrep på Europa.
– Terroren i Paris og noen andre aksjoner i det siste kan være et signal om at det er sterkere forbindelser til aktører i Syria og Irak og at disse er mer aktive i Europa, sier Nesser.
Annonse
Hevn for konflikter
I boka si ruller Nesser opp historien til de ekstreme islamistene i Europa. Han forklarer at nettverkene i Belgia etablerte seg på 1990-tallet. De kom fra Algerie via Frankrike og hadde opphav i den algeriske islamistiske militære gruppa GIA, som kjempet i borgerkrigen i landet.
Så godt som alle europeiske jihadnettverk stammer fra slike konflikter, og særlig krigen i Afghanistan på 1980-tallet, skriver Nesser. De arabiske krigsveteranene som hadde kjempet mot kommunismen der etablerte seg siden i land som England og Frankrike.
De europeiske jihadistnettverkene oppsto for å støtte opp om lokale opprør i konfliktsonene. Etter hvert kom internasjonale terroraksjoner først og fremst som en reaksjon på europeisk innblanding i konflikter i områder som Algerie, Irak og Afghanistan, ifølge forskeren.
Skreddersydd forebygging
Vet vi mer om de ulike typene terrorister, kan vi jobbe mer målrettet for å forebygge terror, mener Nesser og Bjørgo. Men de har ikke helt samme syn på hvem vi har størst sjanse til å stanse.
Nesser mener det er den mistilpassede. Får han økonomisk og sosial hjelp, kan han få et bedre liv og miste behovet for å finne mening gjennom terrornettverket. Mens Bjørgo mener at denne typen har så store problemer at han er vanskelig å endre. Blir han ikke del av et terrornettverk, vil han trolig begå andre typer kriminalitet. Bjørgo mener det er medløperne, de som blir med i ekstreme aktiviteter på grunn av sosiale behov, som er de letteste å endre. Deres behov for tilhørighet kan i mange tilfeller oppfylles på andre måter.
For å oppdage den tilfeldige terroristen er det først og fremst familie og venner som må slå alarm om han begynner å havne i feil selskap. Entreprenøren og protesjeen er vanskelige å overbevise, mener Nesser. Her gjelder det å hindre dem i å sette terrorplaner ut i livet og gjøre det vanskeligere å være bindeleddet mellom de ulike delene av nettverket. Ideologen kan likevel endre mening over tid, forteller Bjørgo. Det er flere eksempler på at selv overbeviste ledere har forlatt ekstremismen.
Bjørgo forsker på forebygging, men sier det er svært vanskelig å måle hvilke tiltak som fungerer og hvorfor. Gruppene tiltakene prøves ut på er små, og det finnes ikke grupper å sammenligne med. Tidlig intervensjon gjennom bekymringssamtaler har for eksempel vist seg å virke godt på noen typer høyreekstreme, men ikke nødvendigvis på ekstreme islamister.
– Det viser hvor viktig det er å ha en helhetlig strategi med flere tilnærminger for å få bukt med de ulike typene ekstremister, sier han.
Referanser:
Annonse
Petter Nesser: Islamist terrorism in Europe. A history. Hurst/Oxford University Press 2015.
