Bakterier fra munnen er funnet i hjernen hos Alzheimers-pasienter. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Bakterier fra munnen er funnet i hjernen hos Alzheimers-pasienter. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Eldre kan ha tygget seg til Alzheimer

Norske og engelske forskere har sett på mulige sammenhenger mellom bakterier, virus og sopp fra munnen – og utviklingen av Alzheimers sykdom. Det de har funnet overrasker dem.

Published

Alzheimers sykdom

En tilstand hvor nerveceller i hjernen brytes ned over tid.

Det finnes ingen behandling.

Innen 2050 vil 13–14 millioner mennesker i USA trolig lide av Alzheimers sykdom.

I USA er de totale kostnadene på mer enn 100 milliarder dollar hvert år.

Ifølge Folkehelserapporten fra 2014 kan det forventes en fordobling av antall syke i Norge frem til 2050.

(Kilde: Folkehelseinstituttet, Wikipedia)

Alzheimers sykdom er den vanligste formen for aldersdemens, som rammer nesten annenhver person over 90 år. Alzheimers er forbundet med funksjonstap i hjernen, og forskere verden rundt vet lite om dens årsaker.

Sykdommen legger beslag på store resurser i eldreomsorgen og har ingen behandling.

Alzheimers sykdom forekommer i to former: tidlig Alzheimers og sen Alzheimers. Den siste utgjør hele 98 prosent av tilfellene. Sen Alzheimers har trolig mange årsaker, men karakteristisk for denne varianten er blant annet betennelse i hjernen.

Betennelsen kan være utløst av en infeksjon lokalt i hjernen eller fra en infeksjon i andre deler av kroppen.

Professor Ingar Olsen ved Universitetet i Oslo har sammen med postdoktor Sim K. Singhrao sett på mulige sammenhenger mellom mikroorganismer i munnhulen, det vil si bakterier, virus og sopp, og utviklingen av den sene varianten av Alzheimers sykdom.

Fra munnen til hjernen

Periodontitt er en sykdom der tannkjøttet er betent, og pasienten har dype lommer rundt tennene. I disse lommene er det store mengder bakterier, virus og sopp, som har fellesbetegnelsen mikroorganismer.

Disse ligger tett opptil blodårene der de kan komme over i blodbanene.

Når du har periodontitt og tygger på en løs tann, kommer mikrober fra lommen rundt tannen ut i blodårene hver gang du tygger. Dette kan pasienter med periodontitt oppleve mange ganger daglig. Til sammen kan det være så mye som tre timer i løpet av en dag.

– Når det er sår og betennelser i tannkjøtt og tannkjøttlomme, er blodårene utvidet, og mikrobene i tannkjøttlommen kommer lett ut i blodårene. Det er blant annet derfor vi har tenkt oss at periodontitt kan bidra til Alzheimers, sier Ingar Olsen.

Bakterier fra munnen er funnet i hjernen hos Alzheimers-pasienter. Også virus og sopp fra munnhulen kan slå seg ned i hjernevevet. Hjernevevet beskyttes av en cellevegg som kalles blod-hjernebarriere.

Når man blir eldre, beskytter ikke denne barrieren like godt mot mikroorganismer. Dette betyr at bakterier, sopp og virus fra munnen kan trenge seg gjennom barrieren og nå hjernen.

Disse mikrobene kan forårsake en betennelsestilstand i hjernen over tid og dermed bidra til utviklingen av Alzheimers sykdom.

Vaksine

Vaksine mot de mikrobene som bidrar til utviklingen av Alzheimers sykdom er en vei å gå. Det er trolig mulig å vaksinere mot gjærsopp, virus og bakterier.

Virusvaksine er vanskelig å fremstille ettersom virus endrer seg hele tiden. For å kunne utvikle en vellykket vaksine, må det forskes mer på hvilke mikrober som er involvert i sykdomsutviklingen.

Bakterier er blant de mikrobene som hyppigst settes i sammenheng med Alzheimers: spiroketer, Porphyromonas gingivalis, Prevotella, fusobakterier, Actinomyces og Chlamydophila pneumoniae. Blant virus er det herpesvirus (Epstein-Barr virus og cytomegalo virus), og blant sopp Candida. Bortsett fra C. pneumoniae kan alle disse opptre i munnhulen.

Professor Ingar Olsen, Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. (Foto: Per Gran, Det odontologiske fakultet, UiO)
Professor Ingar Olsen, Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. (Foto: Per Gran, Det odontologiske fakultet, UiO)

Olsen og Singhrao er i gang med forsøk, hvor de ønsker å kartlegge hvilke bakterier, virus og sopp som finnes i hjernen hos Alzheimers-pasienter. Dersom bakteriene er opphavet, kan de også komme fra andre steder i kroppen, for eksempel fra magen og tarmene.

– Det er vanskelig å bevise at det er bakterier fra munnen som er årsaken til Alzheimers sykdom fordi det tar så lang tid å utvikle sykdommen. Her har imidlertid dyreforsøk vist lovende resultater. Slike mikrober er neppe alene årsaken, men de kan tenkes å bidra, sier Ingar Olsen.

Det må være noe mer

Det finnes mer enn 900 forskjellige bakterier i munnen, men forskningen på Alzheimers har konsentrert seg om to typer: spiroketer og Porphyromonas gingivalis. Olsen tror dette er for snevert.

– Man kan ikke bare konsentrere seg om to typer bakterier når det finnes så mange flere som når ut i blodårene. Men dette gjenstår det å bevise, sier Ingar Olsen.

Det ser ut til å være en klar sammenheng mellom periodontitt og Alzheimers sykdom.

– Derfor er det viktig at personer med betennelse i tannkjøttet får ekstra oppfølging og tilrettelagt behandling for å forebygge mot en senere utvikling av Alzheimer. Spesielt viktig er dette for eldre, som allerede har utfordringer med tannhygiene og helse, sier Olsen.

Referanse:

Ingar Olsen og Sim K. Singhrao: Can oral infection be a risk factor for Alzheimer’s disease? Oral Microbiology, september 2015, doi: 10.3402/jom.v7.29143.