– Mange gravide forteller at svangerskapskvalme blir bagatellisert av omgivelsene og at de ikke blir tatt alvorlig, sier forskeren bak appen. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Ny app skal hjelpe gravide som sliter med kvalme
Appen kartlegger symptomene dine, gir deg råd om hvordan du kan lindre kvalmen og varsler om du bør oppsøke helsepersonell.
Svangerskapskvalme kan være svært belastende, fysisk så vel som mentalt. For de aller fleste går kvalmen over etter uke 12 i svangerskapet. For andre kan kvalmen være så alvorlig at de må legges inn på sykehus.
Men selv moderat kvalme kan ha mye å si for den gravides hverdag og livskvalitet.
Det har Hedvig Nordeng, professor i farmasi ved Universitetet i Oslo, fått erfare gjennom samtaler med gravide over flere år.
Nå har hun og kolleger utviklet appen MinSafeStart som tar sikte på å hjelpe gravide som sliter med kvalme.
Bedre egenomsorg og mestring
– Via appen kan gravide kartlegge kvalmesymptomer ved daglig å svare på åtte spørsmål om kvalme, bruk av kvalmestillende medisiner og væske- og matinntak. Kvalmen klassifiseres deretter i tre kategorier - mild, moderat og alvorlig – basert på det internasjonale og standardiserte scoringsystemet med det treffende navnet PUQE, forteller Nordeng.
Basert på resultatene gir appen gode råd om egenomsorg og livsstilsendringer som kan døyve kvalmen, som det å sørge for tilstrekkelig væske- og matinntak.
Appen vil også fortelle når det er nødvendig å kontakte helsepersonell.
– Mange gravide forteller at svangerskapskvalme blir bagatellisert av omgivelsene og at de ikke blir tatt alvorlig, sier Nordeng.
Hensikten med appen er å gi de gravide en økt forståelse for egne symptomer, slik at de er i stand til å ta bedre beslutninger.
Skal testes av både gravide og ikke-gravide
Første versjon av appen var klar i juni i år. Nå skal den brukertestes.
For å få hjelp til dette fikk Nordeng med seg to frivillige UiO-studenter: Mette Lange-Nielsen fra Sosialantropologisk institutt og Sandra Klaudia Murzynowska fra Institutt for informatikk.
Med friske øyne har de to bidratt med verdifulle innspill som farmasøytene ikke nødvendigvis hadde tenkt på selv.
– Vi har testet appen; mye fungerer bra, og den er enkel å bruke, men det er fortsatt elementer som kan forbedres. Med sosialantropologien i bakhodet ser man litt annerledes på hvordan appen burde utformes, forteller Lange-Nielsen.
De to studentene skal sette sammen fokusgrupper og arrangere brukertesting med både gravide og ikke-gravide deltakere. Men det er først når appen er blitt brukt over lengre tid og gjennom flere studier at man vil kunne si noe om den kan fungere for gravide.
Dataene fra appen inngår i et større prosjekt
Dataene som føres inn i appen, inngår i forskningsprosjektet SafeStart ved UiO.
SafeStart står for Samtale med Farmasøyt om Egenomsorg i Starten av svangerskapet og tar for seg trygg medisinbruk, svangerskapskvalme og egenomsorg hos gravide.
Prosjektet er en del av doktorgradsarbeidet til Bich Thuy Ha Truong fra Farmasøytisk institutt. Hun forteller at mange gravide, spesielt tidlig i svangerskapet, har et informasjonsbehov som ikke nødvendigvis blir tilfredsstillende dekket.
– Siden mange kommer til første svangerskapskontroll sent i første trimester, søker de informasjon på nett. Da havner de fort på fora hvor det ofte finnes feilaktig eller misvisende informasjon og de kan ende opp med bli mer bekymret enn de var i utgangspunktet, forteller Truong.
Dette er blant problemstillingene som prosjektet hennes tar tak i.
De gravide deltakerne deles opp to grupper: En som mottar en samtale med opplærte farmasøyter så tidlig som mulig i svangerskapet, og en annen som følger vanlig svangerskapsomsorg.
Studien er allerede i gang, og Truong kan fortelle om lovende resultater så langt.
– Farmasøytene forteller om en trygghets- og mestringsfølelse: De føler at rådene de gir, bidrar til å utgjøre en forskjell for de gravide. Det er kjempegøy! smiler hun.
Det er likevel først etter å ha fulgt deltakerne gjennom og i etterkant av svangerskapet at forskerne vil kunne si noe om effekten av farmasøytsamtalene.
Pasient-generert data gir et mer realistisk bilde
Pasient-generert data åpner opp nye muligheter innen medisin, farmasi og forskning generelt. Der man før hentet inn data på ett eller et par tidspunkter, kan man nå ved hjelp av apper og digitale verktøy hente inn mye mer informasjon over tid. Dette gir et mer realistisk bilde av hvordan pasienten har det.
– For sykdommer som fluktuerer, slik som svangerskapskvalme, smerte, migrene, reumatiske sykdommer, allergi og psykisk helse, vil dette være utrolig verdifullt. Konklusjonen vi trekker i slike forskningsprosjekter vil være forankret i et mye rikere datamateriale enn tidligere, avslutter Nordeng entusiastisk.
Nordeng og teamet hennes har fått hjelp fra Ida Kruger og Pål Fugelli ved Universitetets Senter for Informasjonsteknologi (USIT) med å utvikle appen. I tillegg sørger Tjeneste for sensitive data (TSD) ved UiO for at dataene som samles inn, oppbevares på best og tryggest mulig måte.
