Annonse

Når tradisjon og yrkesetikk kolliderer

Malawiske sykepleierstudenter ofte opplever konflikter mellom egne tradisjonelle verdier og normer, og vestlig orienterte yrkesetiske retningslinjer og pasientrettigheter.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Stadig flere rammes av multiresistent tuberkulose. Vi trenger bedre vaksiner enn BCG, som ikke virker for alle, mener forskere. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Bakgrunn:

Høgskolen i Vestfold har som en av fem høgskoler i Norge deltatt i et nettverkssamarbeid med 11 sykepleieskoler i Malawi.

Norske sykepleielærere har undervist og utvekslet kunnskap og erfaringer med malawiske kolleger og sykepleierstudenter. Det har fra malawisk side vært ønske om styrking og mer kompetanse i faget sykepleieetikk. 

I Malawi bygger yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere på FNs menneskerettigheter.

Førstelektor Eva Merethe Solum ved Høgskolen i Vestfold (HiVe) har undervist om dette temaet for lærere og sykepleiestudenter i Malawi i flere år.

Hun har også gjennomført en studie blant malawiske sykepleiestudenter i samarbeid med sin kollega Veronica Mary Maluwa i Nurses and Midwives’ Council of Malawi og professor Elisabeth Severinsson ved HiVe.

Studien viser at studentene ofte opplevde konflikt mellom sine egne tradisjonelle normer og verdier, og vestlig orienterte etiske retningslinjer og pasientrettigheter. 

Familiens overhode

I Malawi er det nødvendig at et eller flere familiemedlemmer er tilstede når en pasient er innlagt i sykehus. 

Malawiske sykepleierstudenter. (Foto: Høgskolen i Vestfold)

– Familien har ansvar for mat, transport, omsorg og moralsk støtte, forklarer Merethe Solum.

– Malawisk tradisjon tilsier dessuten at familiens overhode skal rådspørres for å kunne bestemme om det skal settes i gang behandling eller ikke. Det skaper etiske utfordringer for sykepleiere og er uforenlig med hva studentene lærer om pasientens autonomi og samtykkerett i forhold til behandling, sier hun.

En student forteller:

Foresatte avviser ofte oksygentilførsel til pasienter, som f.eks. har dyspne.  Det kan være både små barn, gamle mennesker eller voksne. Sykepleierne forsøker å overbevise de foresatte, men de nekter. Kanskje de har sett en syk pasient som fikk oksygen, og deretter døde. Derfor tenker de: Oksygen dreper.

Dette er selvfølgelig et etisk dilemma for sykepleier og student som har plikt til å redde liv. 

– Det kan være flere grunner til at man avviser behandling med moderne medisin, fortsetter Solum.

– Mange tror fortsatt sykdommen er forbundet med magi og trolldom, og at det derfor bare er behandling med tradisjonell medisin hjelper. Når foresatte ser noen dø, kan de miste tillit til pleierne og bli redde.  

Solum viser på denne måten at pasientens selvbestemmelse ikke blir ivaretatt slik studenten har lært den skal. Foresatte som følger pasienten på sykehuset er som oftest ikke familiens overhode og kan eller tør derfor ikke bestemme før tillatelse er innhentet.

Dette kan resultere i store forsinkelser og ofte fare for pasientens liv og helse.

Ikke lett å med taushetsplikt 

Det er en vanlig holdning i Malawi at all informasjon om pasienten skal deles med hele familien.

En student forteller:

Hele familien kommer til sykehuset, og det er vanskelig å sikre pasientens privatliv. Pasienten ønsker kanskje ikke å dele alt med sine foresatte.  Derfor legger foresatte ofte press på pasient og pleier for å få informasjon.

– Sykepleiere opplever ofte å bli presset av familiemedlemmene for å utlevere privat og fortrolig informasjon om pasienten, forklarer Merethe Solum videre. 

– Dette kan føre til situasjoner der sykepleieren velger å holde informasjon tilbake både for pasient og familie, eller til at pleieren velger og  bare kommunisere med pårørende og overlater den videre kommunikasjon med pasienten til ham eller henne.

Uetisk atferd er et problem

Studentene rapporterte at de hadde observert flere tilfelle av uprofesjonell atferd fra sykepleiere og annet helsepersonell. Det dreide seg ofte om å vise lite respekt og ivaretagelse av pasientens verdighet.

Studentene forklarte pleiernes holdninger og oppførsel med at de er overarbeidet og har vanskelige arbeidsforhold. 

– Ofte kommer pasientene for seint til sykehuset fordi beslutningen om å oppsøke sykehuset tradisjonelt ikke tas av pasienten selv, men av familiens overhode, mann eller onkel.

– Mange forhold spiller inn på avgjørelsen, transporten er kostbar og veien lang og vanskelig.  Ofte blir tradisjonell behandling prøvd først, noe som medfører at pasientene er svært syke når de først kommer på sykehus. 

Studentene i undersøkelsen rapporterte også om flere tilfeller hvor pasienten ble behandlet ulikt ut fra hvilken sosial status de hadde. Sykepleierne og studentene har vanskelig for og følge prinsippet om at den som kommer først eller er mest trengende, skal hjelpes først. 

– Helsepersonell er underlagt et hierarkisk system hvor det er vanskelig å opponere mot de som er høyere på rangstiden.  Studentene forteller at venner og slektninger av de ansatte og av sykehuseier får bedre behandling enn andre.

– Studien viser også at pasienter uten utdannelse og uten kjennskap til sine rettigheter, kan stå i fare for å få dårlig behandling, pleie og omsorg. 

En student forteller for eksempel:

Pasienter som ikke kan lese og skrive eller kjenner sine rettigheter kan heller ikke klage på oss, så da kan vi gjøre hva som helst.

Kan hjelpe, men får ikke lov

Studentene kunne også rapportere om tilfelle der de fikk samvittighetsproblemer når de ikke kunne gjøre det de mente var riktig.

Som en av dem fortalte:

Det var en baby, foresatte nektet blodoverføring. Jeg kunne ikke gjøre noe, og barnet døde. Det var veldig vanskelig.

– De fleste informantene fortalte om etiske problem i møtet med Jehovas vitner. Malawiske pasientrettigheter sier at en pasient har rett til å godta eller avvise behandling.

– Pleierne forsøker å overtale foresatte til å godta behandling, men ofte klarer de det ikke.

En annen utfordring er, ifølge studentene, at det er et stort gap mellom det de lærer i utdanningen og det de opplever i praksis.

De forteller også at pleierne ofte tar snarveier, og at pasienter ofte ikke får den informasjon om behandling og medikamenter som de har krav på.

Etikken må styrkes

Solums funn bekrefter funn fra tidligere studier i både i Europa/USA og i andre afrikanske land. Solums konkluderer sin studie med at sykepleierutdanningen bør legge enda sterkere vekt på at:
 

  • Vestlige etiske teorier, normer og verdier må undervises og reflekteres over i lys av malawisk kultur og tradisjon.
  • Undervisningsmetodene må fremme kritisk konstruktiv refleksjon av sykepleiehandling i praksis.
  • Lærer og sykepleier må vektlegge en pedagogisk strategi hvor de kan opptre som rollemodeller med omsorgsfulle holdninger og praksis.

Referanse:

Solum, Maluwa& Severinsson: Ethical problems in practice as experienced by Malawian student nurses, Nursing Ethics, January 2012 vol. 19 no. 1, 128-138, doi: 10.1177/0969733011412106

Powered by Labrador CMS