Annonse
Ansvaret for at nye forskningsresultater blir brukt i sykehjemmene, må flyttes fra den enkelte ansatte og over til lederne, mener forsker Birgitte Graverholt ved Høgskolen på Vestlandet.

Ny studie: Dette må til for at sykehjem skal ta i bruk ny forskning

Å få ny kunnskap inn i sykepleiernes hverdag, er mye mer komplisert enn tidligere antatt, ifølge en ny norsk studie ved Høgskolen på Vestlandet.

Publisert

Hvordan oppdaterer sykepleiere seg faglig i yrket sitt?

Over 80 prosent av norske sykepleiere sier at de først og fremst bruker kolleger til å oppdatere seg faglig. De lærer altså nytt gjennom gammel kunnskap fra kolleger. Noen få søker selv opp kunnskap andre steder enn hos kollegene.

Det viser en ny undersøkelse forskning.no og tidsskriftet Sykepleien har gjort.

Les mer om selve undersøkelsen i denne artikkelen: Sykepleiere stoler på egen erfaring eller spør kolleger når de skal oppdatere seg.

En risiko for pasientene

Er dette et problem?

Ja, helt klart, mener fagpersoner innenfor sykepleie.

Flere er bekymret over at pasienter ikke får den beste behandlingen når sykepleiernes fagkunnskap kan være mange tiår gammel.

Gammel kunnskap blir repetert. Ny kunnskap som er forsket fram, blir ikke tatt i bruk. Det utgjør en risiko for pasientene, mener professor Mariann Fossum ved Universitetet i Agder.

Sykepleiere lærer å finne forskning

Studenter og sykepleiere som tar etterutdanning, lærer å finne fram til ny og oppdatert forskning.

Nå ser forskere at dette ikke er nok. Studentene må også lære å ta i bruk forskningen.

– Selv når du vet at du står overfor relevant og pålitelig forskning, betyr det ikke at kunnskapen enkelt omsettes til praksis og kommer pasienter til gode. Dette har vi som jobber med kunnskapsbasert praksis, kanskje undervurdert, sier forsker Birgitte Graverholt ved Høgskolen på Vestlandet.

En utopi

Det er en utopi å tenke seg at hver enkelt sykepleier skal lese forskningsstudier for å holde seg oppdatert og ta dem i bruk, mener Graverholt.

– Noen må ta ansvar for å iverksette forskningen. Det krever en egen kompetanse, sier hun til forskning.no.

At det er flere hindre i veien for å innføre ny praksis, viser en studie om angst hos personer med demens.

Kartlegging av angst

Alka Rani Goyal tok doktorgrad på eldre med demens og angst.

Alka Rani Goyal er førsteamanuensis ved OsloMet. Hun har også vært sykepleier i alderspsykiatrien.

– Jeg har jobbet med personer med demens med vanskelig adferd i mange år, sier Goyal.

Da hun skulle ta doktorgraden, ble hun gjort oppmerksom på at det var lite forskning på angst i sykehjem i Norge.

Det finnes et mye brukt skjema for å kartlegge depresjon hos eldre med demens i Norge, men ikke for angst

Det ville Goyal gjøre noe med. Hun oversatte et skjema kalt Raid. Det testet hun på 101 sykehjemsbeboere med demens. Og hun sjekket det opp mot diagnosene satt av leger.

Det viste seg at kartleggingen med Raid fanget opp angst i de fleste tilfellene.

Hver tredje hadde angst

Goyal og kollegaene hennes testet deretter Raid-skjemaet ved 17 sykehjem i Norge.

– Da så vi at hver tredje person med demens hadde betydelige angstsymptomer.

Goyal mener det er bekymringsfullt.

– Vi visste at det er mange urolige pasienter på sykehjemmene, men at hver tredje har angst, er overaskende.

Å kartlegge om en beboer har angst, kan bidra til å finne de rette miljøtiltakene og riktig medisinering, ifølge Goyal.

Beroligende tiltak kan være å gå tur, høre på musikk, ta en kopp kaffe sammen eller gjøre noe som pasienten interesserer seg for, ifølge forskeren.

Noen av symptomene på angst hos demente, som at de er irriterte, skjelver eller er rastløse, kan lett tolkes som en vanlig del av demensen. Men sammen med andre symptomer, kan det vise at pasienten har angst.

- Ved å bruke kartleggingsskjema, slipper vi å synse, sier Goyal.

Kartlegging hjelper

Bettina Sandgathe Husebø er professor ved Universitetet i Bergen og leder Senter for alders- og sykehjemsmedisin. Hun har selv jobbet mye med å finne metoder for å kartlegge og behandle smerter hos eldre med demens.

Bettina Sandgathe Husebø forsker på eldre med demens.

Husebø synes forskingen til Goyal og kolleger er interessant og viktig.

– Både smerte og angst er veldig hyppig på sykehjem, sier hun til forskning.no.

– Jeg er enig i at fokuset på angst ikke har vært særlig stort. Jeg synes det er kjempebra at de har undersøkt dette veldig grundig og med gode metoder.

Husebø mener det er nyttig å bruke kartleggingsverktøy.

– Absolutt. Dette verktøyet er nok til stor hjelp for å øke interesse og kunnskap for angst på sykehjem. Det kan gjøre personalet mer bevisste på problematikken.

Har angst-studien ført til ny praksis?

Studien til Alka Rani Goyal er omtalt i en ny lærebok om geriatrisk sykepleie, altså pleie av eldre pasienter. Men er selve kartleggingsskjemaet i bruk?

I alle fall ikke overalt.

Forskning.no spurte fem sykehjem om de har tatt i bruk Raid. Ingen hadde det. To svarte at de er interessert i å teste det ut.

Goyal spurte, på forespørsel fra forskning.no, noen av sine studenter og deres praksisveiledere ved to sykehjem, et i Asker og et i Bærum.

Noen av sykepleierne har hørt om Raid-skjemaet, men de fleste hadde ikke kjennskap til det. Ingen hadde brukt Raid, skriver Goyal.

Sykepleierne oppga flere grunner til at kartlegging av angst-skjemaet ikke var i bruk. De manglet opplæring i å bruke slike skjemaer og det er praksis å henvise pasienter videre til utredning for psykiske lidelser. Dårlig tid var også en faktor.

Dessuten svarte noen at sykepleiere selv kan oppdage mild angst og depresjon ved hjelp av sin erfaring.

Når de eldste blir syke

Birgitte Graverholt har ledet en stor studie ved sykehjem på Vestlandet.

Birgitte Graverholt ved Høgskolen på Vestlandet leder et stort prosjekt om hva som skal til for at forskningsbaserte verktøy blir tatt i bruk ved sykehjem.

Det er de aller sykeste og skjøreste av oss som bor på sykehjem. Disse pasientene er svært utsatt for akutt sykdom, som for eksempel infeksjoner.

Eldre får andre tegn på sykdom enn yngre mennesker. For eksempel får de ofte ikke feber ved infeksjon.

Mange sykehjemspasienter er dessuten demente og klarer ikke å si fra selv.

Derfor bør sykepleiere være oppmerksomme på endringer hos pasientene. Eller om den gamle er mye trøtt.

Ni tilfeldige sykehjem

Birgitte Graverholt og hennes kolleger undersøker nå 19 sykehjem på Vestlandet.

På ni av sykehjemmene, som ble tilfeldig valgt ut, er det satt i gang tiltak. Kan endringer i måten å jobbe på, gjøre sykepleierne bedre til å følge med på om pasientene deres behøver mer hjelp eller behandling?

På de ti andre sykehjemmene gikk hverdagen som før. De var kontrollgruppe for forskerne.

Studien har gått over flere år. Nå nærmer den seg slutten.

Forskerne ser klare resultater.

Ikke bruk magefølelsen

I mange yrker baserer erfarne fagpersoner seg på det de kaller magefølelsen, intuisjon eller klinisk blikk. Andre vil nok heller kalle det synsing.

Hjelpemidler som er forsket fram, kan bidra til å oppdage endringer hos pasientene tidlig.

Et slikt verktøy er News2. Det er et system for å måle endringer hos den gamle, som puls, pust, blodtrykk, temperatur og bevissthetsnivå. Pasienten får en skår, som hjelper sykepleierne å stake veien ut videre. Skal de følge med videre eller kontakte lege? Verktøyet styrker og støtter de ansattes beslutninger.

På sykehjemmene fantes News2, men nesten ingen av dem hadde tatt verktøyet i bruk før forskerne troppet opp med studien sin.

De ansatte ved de ni sykehjemmene fikk først generell opplæring i å ta i bruk forskning, deretter prøvde de ut i praksis med News2.

Har ikke kommet av seg selv

– Særlig fagsykepleierne jobbet hardt og målrettet for å endre praksis, forteller Birgitte Graverholt.

I stedet for å basere seg på gammel kunnskap, erfaring og magefølelse, tok sykepleierne i bruk ny kunnskap og det nye verktøyet.

De brukte verktøyet 1,3 ganger på hver beboer i måneden. Mens på de ti sykehjemmene, der ingen tiltak ble satt i gang, brukte de verktøyet 0,4 ganger per beboer per måned.

Hvorfor sover fru Hansen hele dagen?

«Fru Hansen har hatt nok et sovedøgn», kan det stå i journalen til en sykehjemsbeboer.

Men hva er galt med fru Hansen, ettersom hun sover en hel dag?

– Dette kan være et varsel om en pågående sykdom hos pasienten som krever tiltak, sier Graverholt.

«Fru Hansen har hatt nok et sovedøgn», kan det stå i journalen til en sykehjemsbeboer. Men hva er galt med fru Hansen. Ettersom hun sover en hel dag?

Ansatte fortalte at de gikk fra vage beskrivelser av endring hos en pasient til objektive beskrivelser basert på konkrete observasjoner, ifølge Graverholt.

Om fru Hansen var uvanlig trøtt eller falt på rommet, ble hun nå systematisk målt og vurdert.

Det gjorde at infeksjoner ble oppdaget og behandlet tidligere.

Sykehjemmene var ulike

Det hjelper ikke at forskningsbaserte verktøy finnes, mener Graverholt. Det må systematisk arbeid til. Sykepleiernes behov må kartlegges.

Ved de ni sykehjemmene på Vestlandet så forskerne at det måtte mye opplæring og støtte til for at verktøyet skulle bli tatt i bruk. Det tar tid å endre praksis hos hundrevis av ansatte, konstaterer forskerne. I tillegg må lederne ved sykehjemmene prioritere dette arbeidet.

– Det er også viktig at alle føler seg hørt, sier forskeren.

Det krevde jobbing over lang tid.

Overrasket over den store effekten

Graverholt og kollegene hennes er i dag overrasket over hvor stor effekt arbeidet fikk.

De kaller det en aha-opplevelse.

– Vi hadde i mange år jobbet med å utdanne helsepersonell i å lese og forholde seg til forskning. Hundrevis av helsepersonell har vært på kurs hos oss. Etter kursene har deltakerne kunnskap om hvor de finner forskning og hvordan de skal skille god forskning fra dårlig forskning.

– Men helsepersonell forteller at de sliter med å bruke den nye kunnskapen i praksis. Fortsatt er det gjerne kolleger de går til for å oppdatere seg faglig, sier Graverholt.

Lederne har ansvaret

En ting er altså å lære om hvordan man finner relevant og pålitelig forskning. Noe annet er å ta den i bruk.

Denne viktige forskjellen har blitt oversett, ifølge Graverholt.

Hun minner om ledernes ansvar.

– Ansvaret for at helsetjenester er basert på den mest pålitelige forskningsbaserte kunnskapen, må flyttes fra den enkelte ansatte og over til lederne, mener Graverholt.

Referanse:

Alka Rani Goyal: Anxiety in people with dementia: A common, but unidentified and underestimated, condition, doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, 2019.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS