Det er kanskje ikke helt uventet at ekstreme temperaturer kan ta liv.

Her i Norge og i andre europeiske land er det for eksempel kjent at flere dør midt på vinteren enn i sommermånedene.

Samtidig vet vi også at ekstrem varme kan være dødelig.

Nå har et stort team av forskere sett på sammenhengen mellom utetemperaturer og død av hjertesykdom i 27 land på fem kontinenter. Norge var ikke blant disse landene, men Finland var med.

les også

Det kan være helse­skadelig å ha det for kaldt inne

32 millioner dødsfall

Barrak Alahmad fra Harvard University og en lang rekke kollegaer har gått igjennom data over hele 32 millioner dødsfall med hjertesykdom som dødsårsak, registrert i perioden mellom 1979 og 2019.

Forskerne har brukt værdata til å finne ut hvilken temperatur det var den dagen hvert av dødsfallene skjedde. Ved å sammenligne dødsfall ved ulike temperaturer i samme by, kunne de se hvordan varme og kulde så ut til å påvirke risikoen for å dø.

Analysene viser at risikoen for å dø av hjertesykdom var større på de aller varmeste og kaldeste dagene.

Temperatur stod for ett av 100 hjertedødsfall

Effekten er ganske liten, men altså til stede.

På ekstremt varme dager var det 2,2 ekstra dødsfall per 1000 hjertedødsfall. På ekstremt kalde dager var det 9,1 ekstra hjertedødsfall. Dette var sammenlignet med dager med temperaturer knyttet til lavest risiko for hjertedød.

De iskalde dagene var altså koblet til flest ekstra dødsfall.

Det så ut til at risikoen for både hjerteinfarkt, slag og hjertesvikt var større på de ekstremt varme eller kalde dagene, men sammenhengen var størst for hjertesvikt.

Samme trend i varme og kalde land

Resultatene viste de samme trendene i de fleste landene som var med i undersøkelsen, selv om klimaet på ulike steder er veldig forskjellig.

Både Canada, Estland, Brasil og mange andre land hadde altså flere hjertedødsfall på de aller varmeste dagene, selv om en rekordvarm dag er adskillig heitere i Rio de Janeiro enn i Tallinn.

Tilsvarende var det for kalde dager.

Tidligere studier av vinteroverdødelighet har også vist at overdødeligheten ikke nødvendigvis er størst i de kaldeste landene. Tvert imot er det større vinteroverdødelighet i søreuropeiske land som Portugal og Malta enn Norge og Finland.

Noen forskere tror dette kan henge sammen med boligstandard og innetemperaturer.

Kulde kan gi høyere blodtrykk

Foreløpig er det ingen som har noe sikkert svar på hvorfor risikoen for å få av hjertesykdom er høyere på dager med ekstrem varme eller kulde. Men forskerne har noen mulige forklaringer.

Blodsystemet er sterkt involvert i regulering av kroppstemperatur.

Endringene som skjer når kroppen forsøker å kompensere for sterk varme eller kulde kan være uheldige for noen som fra før har sykdom i hjerte- og karsystemet.

For eksempel vil blodårene nær huden i armer og bein trekke seg sammen når vi fryser. Mer blod blir konsentrert rundt de indre organene, og dette fører til økt blodtrykk. Dette øker igjen risikoen for hjertesykdom.

I sterk varme vil problemer som dehydrering kanskje bidra.

Varslingssystem

Vi trenger mer forskning på årsakene til sammenhengen mellom temperatur og hjertedød, skriver forskerne.

Særlig siden klimaendringer kan gi oss mer ekstremt vær i årene som kommer.

De mener også det kan være en god ide å lage varslingssystemer for sårbare grupper som kanskje må ta ekstra forholdsregler for å beskytte seg mot ekstreme temperaturer.

Referanse:

B. Alahmad, m. fl., Associations Between Extreme Temperatures and Cardiovascular Cause-Specific Mortality: Results From 27 Countries, Circulation, desember 2022. Sammendrag.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Fornybart vil overta for kull som den største kilden til elektrisitet i 2025, ifølge rapport