76 prosent av kvinnene på 36 og 37 år som prøvde å bli gravide, ble det i løpet av ett år, ifølge en tidligere studie.(Foto: comzeal images / Shutterstock / NTB)
Stuper fruktbarheten etter fylte 35 år?
Det er fortsatt god mulighet for å bli gravid sent i 30-årene. Men risikoen for spontanaborter og komplikasjoner øker med alderen.
For noen passer det best å få barn godt ut i 30-årene, men hvor lenge kan man vente?
I en artikkel hos The Conversation skriver forsker Karin Hammarberg at det ikke er slik at kvinners fruktbarhet stuper når man blir 35 år.
Hun har inntrykk av at mange tror at sjansen for å bli gravid får en alvorlig knekk når man blir 35. Men det er ikke slik. Kvinner har fortsatt god sjanse for å bli gravid etter det. Nedgangen er gradvis, men går raskere fra midten av 30-årene.
Grafen ser mer ut som en svak bakke enn som et stup, viser Hammarberg.
Det er ikke slik at sjansen for å bli gravid stuper etter at en kvinne har fylt 35 år (vist med rød linje). Den faktiske sjansen for å bli gravis går gradvis nedover og er noe brattere i siste halvdel av 30-årene (svart linje).(Graf: Karin Hammarberg, The Conversation, 2022)
Grafen er basert på en studie publisert i Fertility and Sterility fra 2016. Amerikanske forskere fulgte rundt 900 kvinner mellom 30 og 44 år som prøvde å bli gravide.
Innen ett år ble 87 prosent av kvinnene mellom 30 og 31 år gravide. Det samme gjaldt 76 prosent av dem som var 36 til 37 år.
Blant kvinnene som var 40 til 41 år, var det litt over halvparten som ble gravide på ett år.
Studien sier ikke hvor mange som eventuelt spontanaborterte.
Studien viste at 87 prosent av dem som var mellom 30 og 34 år, ble gravide i løpet av ett år. Det samme gjaldt 72 prosent av kvinner som var mellom 35 og 40.
Forskerne fant ut at sjansen for å bli gravid toppet seg ved 30 år – og 28 år for dem som ikke hadde fått barn før.
Individuelle forskjeller
Siri Eldevik Håberg er forsker ved avdeling for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet.
Hun er enig i at nedgangen i fruktbarhet skjer gradvis.
– Det er nokså stabilt frem til at man er rundt 30, deretter skjer det endringer som gjør at fruktbarheten totalt synker, sier Håberg.
– Det går brattere nedover etter at man er 35, men alle de biologiske prosessene begynner før det. Biologien er sånn at det skjer gradvis.
Hun påpeker at det er individuelle forskjeller.
Annonse
– For noen begynner nedgangen tidligere enn for andre. Det finnes medisinske tilstander hvor fruktbarheten synker veldig tidlig og man kommer i overgangsalderen tidlig. Men selv innenfor normalområdet er det store variasjoner i når fruktbarheten begynner å synke.
Når øker risikoen for spontanabort?
Det er gjort gode studier med norske data som viser at alder og spontanaborter henger sammen, sier Håberg.
– Risikoen er lavest fram til man er omtrent 30. Så begynner risikoen å øke utover i 30-årene. Kurven blir bratt i slutten av 30-årene. En ting er problemer med å bli gravid, noe annet er å bevare et svangerskap. Den sjansen reduseres også med alder.
En studie om temaet, basert på norske data, ble publisert i 2019 i tidsskriftet BMJ. Håberg var med på studien.
Forskerne så på over 400.000 svangerskap blant norske kvinner.
Blant kvinner som var mellom 25 og 29 år, var det ett av ti av erkjente svangerskap som endte i spontanabort.
For kvinner som var 38 år, var det to av ti av svangerskap som endte med spontanabort.
Deretter økte risikoen kraftigere. For kvinner som var over 44 år, var det halvparten av svangerskapene som endte med spontanabort.
Graf som viser risiko for spontanabort ved alder.(Graf: Maria C Magnus, m. fl., BMJ, 2019)
Historisk studie av tiden før prevensjon
Kvinners fødselsrate fra tida før prevensjon var tilgjengelig, kan gi et bilde av den naturlige fruktbarheten og når den avtar.
I en studie fra 2014 brukte forskere registreringer av fødsler på 1600-tallet til 1800-tallet i flere land. Studien omhandler 58.000 kvinner. Forskerne så på hvor gamle kvinnene var da de fikk barn og når de fikk sitt siste barn.
Annonse
Da kunne de få et bilde av når fruktbarheten avtok.
De aller fleste, 98 prosent, fikk flere barn etter at de var 20 år. De fleste, 93 prosent, fikk også flere barn etter at de hadde fylt 30.
Det stoppet ikke der. 88 prosent fikk flere barn etter at de ble 35, og 80 prosent etter fylte 38.
Deretter gikk det raskere nedover. 50 prosent fikk flere barn etter at de var 41, men bare ti prosent fikk det etter 45 års alder. Nærmest 0 prosent fikk flere barn etter at de var blitt 50.
Oppløftende
Studien gir et oppløftende bilde for dem som skal i gang med å prøve å få barn sent.
«Våre funn utfordrer den ubegrunnede pessimismen angående muligheten for naturlig unnfangelse etter fylte 35 år», skrev forskerne.
Samtidig viser den at det kan være lurt å raske på.
Hvis man snur på det, tyder studien på at det er 12 prosent sjanse for ikke å få flere barn etter man er 35, 20 prosent når man er 38 og 50 prosent når man er 41.
Bedre helsetjenester og mattilgang i dag kan gjøre at tallene ikke er helt sammenlignbare. Det kan også hende at effekten av et langt ekteskap og dermed sjeldnere samleie spiller inn. Par med mange barn kan ha forsøkt å unngå å få flere munner å mette.
Siri Eldevik Håberg er forsker ved avdeling for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet.(Foto: Lilja Westerlund)
Hva er årsakene til at fruktbarheten synker med alderen?
Håberg synes at dette er et spennende tema og sier at det fortsatt er mye som er ukjent.
Noe av forklaringen er at man blir født med et visst antall eggceller. Det lages ikke nye.
– Eggene man er født med, er det antallet man har. Antallet synker jevnt og trutt fra barndommen og utover.
En jentebaby er født med rundt en million egg. Når hun kommer i puberteten, er det rundt 300.000 igjen.
I hver menstruasjonssyklus slippes det fri ett egg.
Kommer man i overgangsalderen fordi eggene er brukt opp?
– Det er ikke det at man har brukt opp alle eggene, men eggene degraderes og går til grunne i eggstokken etter hvert som man blir eldre, sier Håberg.
– Du har mange flere egg enn det du har bruk for opp igjennom. Men de brytes ned i eggstokken etter hvert som man blir eldre. Ved en viss alder så er det veldig lite eggceller igjen.
Flere egg med mutasjoner
Etter hvert som man blir eldre, synker kvaliteten på eggene, sier Håberg.
– Sjansen for genetiske feil øker med alder, og dette er med på å forklare hvorfor spontanaborter øker. Mutasjoner i sædcellene spiller også en rolle. Det er vist at også sædkvalitet synker med alder.
Det blir vanskeligere å bli gravid med årene blant annet fordi flere befruktede egg ikke er levedyktige.
Annonse
– Forekomsten av genetiske mutasjoner i embryoet, altså forandringer i DNA-et, øker med alder. Det kan gjøre at det tar lengre tid å bli gravid, da flere av de befruktede eggene ikke er levedyktige, sier Håberg.
Ifølge Karin Hammarbergs artikkel i The Conversation har omtrent 20 prosent av eggene feil antall kromosomer. Denne andelen øker når man blir eldre. Hvis et slikt egg blir befruktet, vil det som regel føre til at svangerskapet avsluttes raskt.
Det skjer også hormonelle forandringer som kan gjøre det vanskeligere å få barn med økende alder, påpeker Håberg.
Det blir også vanskeligere å lykkes med assistert befruktning i høy alder.
– En annen forklaring kan være at man får forskjellige andre sykdommer etter hvert som kan påvirke fruktbarheten. Vekten øker ofte med alderen og kan bidra til redusert fruktbarhet.
Lav sjanse for at barnet får misdannelser
Høy alder hos førstegangsfødende øker risikoen for komplikasjoner som svangerskapsforgiftning, svangerskapsdiabetes, samt at fødselen tar lenger tid og at keisersnitt er nødvendig, ifølge Folkehelseinstituttet.
Med høyere alder øker også sjansen for at barnet fødes med misdannelser eller kromosomfeil.
Men det er fremdeles langt større sjanse for at barnet ikke har slike tilstander.
– Mange av tilstandene er sjeldne. Risikoen er større. Men hvis man først blir gravid og har et svangerskap, så er de aller fleste barna sunne og friske, sier Håberg.
– Selv om komplikasjoner både i svangerskapet og ved fødsel er mye mer vanlig hos eldre gravide, vil de fleste svangerskapene gå ganske greit.
Omtrent 2,7 prosent blir født med misdannelser, da inkludert tilstander som klumpfot, leppe/ganespalte, hjertefeil, kromosomfeil og annet.
Ifølge en norsk studie, omtalt på forskning.no, øker risikoen for at barnet får en misdannelse fra foreldrene er 40 år. Deretter steg risikoen bratt i gruppen på 45 år og oppover.
Gruppen på 45 og oppover hadde 3,5 prosent sjanse for å få barn med medfødte misdannelser. Foreldre som var mellom 30 og 34 år, hadde 2,8 prosent sjanse for det samme.
Det er altså langt større sjanse for at barnet fødes uten misdannelser enn med, uansett alder.
