Ved avdeling for smerte og sammensatte lidelser ved St. Olavs hospital i Trondheim er det nettopp startet et flerårig forskningsprosjekt.

Målet er å gi pasienter med langvarig og sammensatt smerteproblematikk et bedre tilbud.

LES OGSÅ

Unge får uføretrygd for raskt, mener NAV-veiledere

Vil ha sykepleierne med

– Det har vært et helt bevisst valg å ansette mange sykepleiere i dette forskningsprosjektet.

Det sier Petter Borchgrevink, overlege og avdelingsleder ved Smertesenteret ved St. Olavs hospital.

Han har nettopp avsluttet en konsultasjon med en pasient og en fastlege via video.

For i et hjem et sted i sykehusets nedslagsfelt sitter en pasient og har vondt. Smertene er sammensatte, de har vart lenge, og de går ikke over.

Et annet sted i samme kommune sitter hennes fastlege.

Uten å nevne verken navn, diagnose eller noe som kan identifisere pasienten, fastslår Borchgrevink:

– Hun er langt fra blitt smertefri. Men vi har laget en plan, og nå skal fastlegen følge opp over lang tid.

Smertepasienter mellom stolene

Dette smertebildet er symptomatisk for pasientgruppen, oppsummerer han.

En stor andel av pasientene som blir henvist til denne klinikken, kanskje igjen og igjen, blir aldri «helt ferdig» med smertene. Det kan ha flere årsaker, og løsningen er sjelden enkel eller entydig. Desto større er behovet for å ha gode planer og en samlet forståelse av hvordan planen skal følges. Selvsagt med pasienten i sentrum og i tett samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste.

– Men her har det skortet, sier Borchgrevink.

– Mange av disse smertepasientene opplever at de har falt mellom flere stoler. De forteller om manglende sammenheng i oppfølgingen, at den ene hånda ikke vet hva den andre gjør, sier han.

Skal inn i eget pasientforløp

For å gi mer helhetlig hjelp til denne pasientgruppa, utvikler Helsedirektoratet nå, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, et pakkeforløp som heter «Helhetlig pasientforløp for langvarige og sammensatte smertetilstander».

– Og etter forslag fra oss skal en viktig komponent i dette forløpet være to samhandlingskonsultasjoner. Der vil fastlege og spesialist være sammen med pasienten, og en av partene er med på video.

Fem av 16 i forskergruppen er sykepleiere

Sammen med andre i avdelingen har han søkt om og fått innovasjonsmidler fra Norges forskningsråd for å videreutvikle og prøve ut dette forløpet.

Sykepleierne har fått en fremtredende rolle. Fem av de 16 medarbeiderne i prosjektet er sykepleiere.

– At så mange sykepleiere er involvert i smerteforskningen, er nytt – i alle fall her hos oss. Men det er som sagt bevisst. Sykepleierne kan systemene og er ofte tettest på pasientene. Vi trenger sykepleierne inn i denne forskningen. Og jeg håper dette bare er starten på at de kan delta enda mer, sier Borchgrevink.

Skal utvikle modell

Ann-Elise Havnen Solvang er en av de fem sykepleierne – sammen med fysioterapeut, psykolog og lege – som skal forske på smertepasientene.

– Vi skal utvikle en modell for en digital samhandlingskonsultasjon. Først og fremst mellom spesialisthelsetjenesten og fastlegen, men etter hvert også med Nav, forteller Ann-Elise Havnen Solvang.

Sammen med Martin Elstad Myrenget er hun hentet inn i forskergruppen som forløpskoordinator.

– I dag er det slik at pasienten blir utredet tverrfaglig hos oss, og så er det en oppsummeringskonsultasjon. Så sendes epikrise til fastlegen. Det er ingen direkte dialog, sier hun.

Men direkte dialog skal det bli gjennom dette forskningsprosjektet:

Etter at pasienten har vært til utredning, skal spesialisthelsetjenesten og fastlegen, og eventuelt Nav, møte pasienten samtidig.

For å få til det, må det foregå digitalt. Mye skal inn på 60 minutter.

Første samhandlingskonsultasjon er rett etter utredningen. Deretter er det lagt opp til en ny konsultasjon et halvt år etterpå.

Nå i startgropa er det innholdet i den første digitale konsultasjonen det jobbes med.

– Foreløpig har vi satt av 60 minutter, men det kan endres, sier Solvang.

Akkurat hvordan denne konsultasjonen skal foregå, hva det skal snakkes om, hvordan taushetsplikt skal håndteres og hvem som skal ha hvilken taletid når, er det de skal forske på i første del av prosjektet.

Passer på så pasienten blir hørt

Som pasientkoordinatorer har Ann-Elise Havnen Solvang og Martin Elstad Myrenget ansvaret for rekruttering av pasienter og for logistikken rundt de digitale møtene.

– Det er lett å se for seg at det kan bli noe overveldende for pasienten med alle disse helsearbeiderne som på hvert sitt vis skal si noe om situasjonen?

– Noe av det vi jobber for, er at pasienten opplever eierskap til det som planlegges av oppfølging. Og ja, det kan være lett å føle at det snakkes over hodet på en når så mange eksperter samles i en digital konsultasjon. Alle skal jo få si sitt, det er hensikten, sier Ann-Elise Havnen Solvang.

Hun understreker:

– Vi skal passe på at også pasienten får en tydelig stemme og blir hørt.

Tenker nasjonalt

Solvang viser rundt i fløyen der de holder til. I samme etasje som avdeling for smerte og sammensatte lidelser, ligger Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte lidelser.

Her holder også sykehusets smerteteam til.

– De tilkalles ved de mest krevende og sammensatte smertetilstandene på sykehuset, opplyser Solvang.

Fysioterapeuter, psykologer, leger, merkantile og en jobbspesialist fra Nav holder også til i smertefløyen.

– Vi har en ganske flat struktur og er organisert slik at mange er vant til å tenke ut over egen avdeling, sier hun.

Når de er ferdige med den digitale modellen, er det også et mål at andre smerteklinikker i landet skal kunne ta i bruk deres mal.

Tanken er også at modellen skal kunne brukes for andre pasientgrupper med kroniske lidelser hvor det over tid er viktig å ha et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

I 2026 skal forskningsprosjektet være ferdig.

les også

Stuper fruktbarheten etter fylte 35 år?