Gjennom livet møter vi alle slags sykepleiere. Og vi går ut fra at de kan sakene sine.

Vi regner med at de har den beste og nyeste kunnskapen på sitt felt.

For vil du ikke at sykepleieren som tar deg imot når du skal føde, er faglig oppdatert? At sykepleieren som hjelper deg inn på sykehjemmet, vet om den beste måten å gi omsorg til pasienter med demens? At helsesykepleieren som snakker med tenåringen din, har vært på videreutdanning om spiseforstyrrelser og hvordan de gjenkjenner det i ungdom?

Fagbladet Sykepleien og forskning.no har undersøkt hvordan det står til med faglig oppdatering blant sykepleiere. Hvor oppdaterer de seg på det siste av forskning på sitt fagfelt?

Vi gjennomførte en spørreundersøkelse, og mer enn 1.200 sykepleiere svarte.

Tidskrise

De fleste av sykepleierne sa at de brukte kollegaene sine når de trengte faglig oppdatering. Det er bra – for erfaring er viktig. Samtidig kan det føre til at gammel praksis videreføres, til tross for at ny kunnskap finnes.

Undersøkelsen viser at nesten alle sykepleiere bruker fritiden sin på å oppdatere seg faglig.

For tid er det største problemet. Nesten 60 prosent av sykepleierne svarer at de ikke har tid til å oppdatere seg faglig.

Mange svarer at de har fått tilbud fra sin arbeidsgiver om å delta på kurs og seminarer, men det ser altså ikke ut til at tiden strekker til. Det er ikke bra. Det er krise for både sykepleiere og pasienter.

Ny kunnskap skal løse utfordringer

«Samfunnet må bygges på forskning og utdanning», sa forskningsminister Ola Borten Moe i en tale nylig. Det er med ny kunnskap vi skal komme oss gjennom de mange utfordringene vi står oppe i nå og skal møte framover.

Kontrasten er stor til det sykepleierne forteller om i vår undersøkelse. Flere skriver at de ønsker seg ny kunnskap og faglig oppdatering for å gjøre jobben sin bedre, men det er ikke nok penger og nok tid.

Det har aldri blitt forsket så mye på helse som det gjør nå. Nye resultater kan gi helsepersonell ny kunnskap, som fører til ny og bedre praksis. Men forskning på etablert praksis kan også gjøre sykepleiere tryggere i jobben sin. Og det er like viktig. Særlig i en travel hverdag.

Løser ikke verdensproblemer

Vi gjennomførte også en undersøkelse blant forskere som hadde tatt doktorgrad i sykepleie. Vi spurte dem hvorfor de ble forskere.

Halvparten svarte at det var for å kunne bidra positivt til samfunnet og for å tette kunnskapshull på eget fagfelt.

I en annen tale forskningsministeren holdt til toppforskere nylig, sa han: «Dere må gi oss løsningene og verktøyene for å fikse planeten og menneskeheten, intet mindre.»

Det er en stor bestilling. Men det meste av forskningen handler ikke om å løse verdens problemer.

Studiene i vår undersøkelse handlet om å finne omfanget av et helseproblem. Eller få fram oppdaterte data for norske forhold. Eller gi mer innsikt i sykdommer og pasienter. Eller sjekke at etablert praksis faktisk virker. Eller teste ut ny behandling og rutiner. Eller forebygge skader. Noen av studiene handlet om tiltak for å redde flere liv.

Dette er kunnskap som er viktig og nødvendig for å gi bedre behandling og pleie.

Må bli tatt i bruk

Forskerne svarte at de var motivert av å bygge kunnskap og løse helseproblemer.

Da må resultatene deres bli tatt i bruk.

Forskere vi har snakket med, formidler sine resultater. De underviser studenter og holder foredrag for pasientgrupper. De deltar i prosjekter sammen med praksisfeltet.

Men flere av dem pekte på at forskerne selv ikke kan ha ansvaret for at resultatene deres kommer i bruk.

Her må politikerne og lederne i helsesektoren på banen. De må sørge for at helsepersonell har tid og rom, kunnskap om og tilgjengelighet til forskning.

Kunnskapssamfunnet kan ikke bare være for de som jobber med store omstillinger, grønn energi og sirkulærøkonomi. Det må også innbefatte de som tar seg av de eldste, syke og omsorgstrengende blant oss.