Blodprøvene fra personer som fikk påvist ulcerøs kolitt senere i livet, hadde en høyere mengde av seks ulike proteiner.
Blodprøvene fra personer som fikk påvist ulcerøs kolitt senere i livet, hadde en høyere mengde av seks ulike proteiner.

Blodprøver viste tegn på tarmsykdom før symptomene dukket opp

Forskere kan ha oppdaget et forstadie til ulcerøs kolitt.

De som får diagnosen ulcerøs kolitt, har unike markører i blodet lenge før de får symptomer på sykdommen.

Det viser en nylig publisert studie fra forskere ved Örebro universitet.

Ukjent årsak

Ulcerøs kolitt er en inflammatorisk tarmsykdom. Sykdommen er en kronisk betennelse som rammer endetarmen og deler av tykktarmen, ifølge NHI.no. Vanlige symptomer er magesmerter og blodig diaré.

Årsaken til sykdommen er fortsatt ukjent. Det finnes ulike teorier om hva årsaken er.

Noen forskere tror viruset som forårsaker kyssesyke, slår på gener som kan forårsake inflammatorisk tarmsykdom. Andre forskere peker på ulike tilsetningsstoffer som kan føre til betennelse.

Mye tyder på at betennelsen oppstår når noen som er genetisk disponert for sykdommen utsettes for visse ytre faktorer, ifølge en pressemelding fra Örebro universitet. Altså en blanding av arv og miljø.

Tarmfloraen ser også ut til å spille en rolle i sykdomsutviklingen. Forskere ved Akershus Universitetssykehus så at pasienter med inflammatorisk tarmsykdom hadde færre gode bakterier og flere uheldige bakterier i avføringen.

Et blikk tilbake i tid

– Et problem for forskningen er at når sykdommen først har brutt ut, så er immunforsvaret så trigget at de faktorene som virkelig betyr noe, drukner i bråket fra den kraftige betennelsen, sier forskeren bak studien, Daniel Bergemalm i presesemeldingen.

Bergemalm og kollegaene ønsket derfor å undersøke personer med ulcerøs kolitt, men før sykdommen hadde brutt ut.

Daniel Bergemalm er lege og forsker ved Örebro Universitetssykehus.
Daniel Bergemalm er lege og forsker ved Örebro Universitetssykehus.

Takket være et eget prosjekt hvor forskere har samlet inn blodprøver fra folk fra Västerbotten siden 1980-tallet, fikk forskerne et viktig tilbakeblikk.

– Vi kunne ta fram blodprøver fra personer som var friske da prøvene ble tatt, men som ble syke senere i livet, sier Bergemalm.

Det hadde gått alt mellom ett til 15 år siden blodprøven ble tatt til sykdommen ble påvist hos deltakerne i prosjektet.

Til sammen var det 72 personer med ulcerøs kolitt og en kontrollgruppe med 140 friske personer.

Fant seks ulike proteiner hos de som ble syke

Det viste seg at de som utviklet ulcerøs kolitt senere i livet, hadde en høyere mengde av seks ulike proteiner i blodet, sammenlignet med de som ikke ble syke.

Så sammenlignet forskerne funnene sine opp mot europeisk forskning på personer som har fått diagnosen.

– Da vi kartla mengden protein hos personer som nettopp hadde fått diagnosen, var den enda høyere, kommenterer Bergemalm i en e-post til forskning.no.

– Hva kan denne økningen av proteiner være et tegn på?

– Økningen kan si noe om hvilke deler av immunforsvaret som aktiveres før sykdommen gir symptomer og pasienten får diagnosen, forklarer Bergemalm.

Bergemalm og kollegaene hans tror at disse delene av immunsystemet kan være viktige mål for framtidig behandling.

Friske og syke tvillinger med samme proteiner i blodet

Som et videre ledd i studien, valgte forskerne å ta blodprøver fra tvillingpar hvor det ene søskenet hadde utviklet sykdommen. Det viste seg at de friske søsknene hadde høyere mengder av fire av de seks proteinene.

Kanskje kan økningen av disse proteinene skyldes mekanismer i kroppen som motarbeider utviklingen av sykdom, tror Bergemalm.

– Ettersom vi fant en økning av fire av de seks proteinene hos de friske tvillingene, tror vi at ytre miljøfaktorer, som for eksempel kosthold og mikroorganismer, genetikk og måten immunforsvaret vårt fungerer på, spiller en rolle, skriver forskeren.

Bergemalm tror disse funnene kan være første steg på veien mot å kartlegge faren for å utvikle denne sykdommen.

– Men resultatene våre er ikke sterke nok til å brukes til dette enda, påpeker han.

Referanse:

Bergemalm, D. m.fl: Systemic inflammation in pre-clinical ulcerative colitis. Gastroenterology (2021). Sammendrag. [Last ned pdf.]

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS