Karboksymetylcellulose kan gjøre softisen herlig soft. Men kan det også gjøre mindre hyggelige ting i tarmene våre? (Foto: thaweerat / Shutterstock / NTB scanpix)
Karboksymetylcellulose kan gjøre softisen herlig soft. Men kan det også gjøre mindre hyggelige ting i tarmene våre? (Foto: thaweerat / Shutterstock / NTB scanpix)

Dyrestudier skaper bekymring over tilsetningsstoffer

Flere dyrestudier hinter om at enkelte vanlige tilsetningsstoffer i maten vår kan være knyttet til både fedme, kreft og metabolske problemer som diabetes 2.

Publisert

– Jeg håper jeg tar feil, sier Marit Zinöcker, høyskolelektor ved Bjørknes Høyskole. Men foreløpig er hun såpass bekymret, at hun ønsker å rope varsko.

– Utbredelsen av sykdommer som inflammatorisk tarmsykdom, tarmkreft og diabetes 2 øker i mange vestlige land. Også blant unge mennesker. Det er åpenbart at noe i miljøet spiller en rolle.

Og samtidig har det kommet en del studier, stort sett på dyr, som hinter om en mulig slik miljøårsak:

Visse tilsetningsstoffer, som du finner i vanlige industriproduserte matvarer som iskremer, kremoster, smaksatt melk, tortilla-lefser og glutenfrie brødprodukter.

Konsistensmidler gjorde dyr syke

Flere studier har vist at visse konsistensmidler, som karboksymetylcellulose (E466) og polysorbat-80 (E433), kan gi tarmbetennelser, fedme, metabolsk syndrom og kreft hos mus. Stoffene ser til og med ut til å påvirke psyken.

En undersøkelse fra januar 2019, publisert i tidsskriftet Scientific Reports, viste at mus som fikk karboksymetylcellulose eller polysorbat i maten utviklet tegn på angst og oppførte seg mindre sosialt.

Andre studier, på både dyr og mennesker, peker mot at stoffet karragenan (E407) kan gi betennelse og tilbakefall i inflammatorisk tarmsykdom (IBD), som Crohns eller ulcerøs kolitt. En studie på mennesker viste at pasienter med IBD kunne unngå tilbakefall bare ved å holde seg unna karragenan.

Men hva er det med stoffene som kan gjøre dem skadelige?

Forskningen tyder på at stoffene ikke i seg selv er giftige. Derimot ser de ut til å påvirke bakteriene i tarmen.

Skapte betennelse

Flere studier har vist at konsistensmidlene endret tarmfloraen hos dyr.

Forsøksdyra i disse studiene fikk en sammensetning av tarmbakterier som fremmet lavgradig betennelse i kroppen. Og nettopp en slik svak betennelse har i de siste åra vist seg å være tett knyttet til mange sykdommer, som fedme, diabetes 2 og inflammatorisk tarmsykdom.

Eksperimenter har vist at bakteriefrie dyr ofte er beskyttet mot disse sykdommene. Dermed er det grunn til å mistenke at lidelsene nettopp skyldes et samspill mellom tarmfloraen og miljøfaktorer – som de spesielle konsistensmidlene.

Studier på dyr har også vist at endringene i tarmfloraen etter påvirkningen fra konsistensmidlene fikk det beskyttende slimlaget på tarmveggene til å krympe. Dette kan igjen føre til at bakterier og uheldige stoffer i tarminnholdet lekker igjennom slimhinnene og inn i kroppen.

Slik lekkasje fra tarmen er blitt koblet til fedme og metabolske problemer.

Vil advare

Kroppen er kompleks og mus er ikke mennesker. Det mangler fortsatt mye kunnskap om hvordan konsistensmidlene virker i tarmen, og det er gjort svært lite på forskning på mennesker. Dermed kan vi si lite sikkert om hvordan stoffene påvirker din tarmflora og helse.

Likevel mener Zinöcker det er grunn til å advare.

Hun og klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth fra Balderklinikken publiserte nylig debattinnlegget Tilsetningsstoffer – er vi føre var?, i Tidsskrift for Den norske legeforening.

– Det som kommer fram i dyrestudiene er urovekkende, sier Zinöcker til forskning.no.

– Samtidig er det unødvendig å bruke disse stoffene. De er der for å kompensere for manglende råvarer, og for å bedre konsistensen i langtidsholdbare produkter. Produsentene kunne velge å lage produkter uten, eller med andre stoffer som ikke har vist skadelige effekter i dyrestudier.

Hun understreker imidlertid at det ikke er grunnlag for å advare mot tilsetningsstoffer generelt.

– Det gjelder disse spesielle stoffene som er blitt koblet til en negativ helseeffekt.

Utvikler seg over mange år

– Det som bekymrer oss er at ingen har testet hvordan stoffene virker på tarmfloraen. Vi burde gjøre undersøkelser der vi ser etter tegn på betennelse.

For vi som forbrukere har ingen mulighet til selv å oppdage om de uheldige effektene i dyreforsøkene også kan skje i oss.

– En lavgradig betennelse vil ikke få deg til å føle deg dårlig, sånn umiddelbart, sier Zinöcker.

– Men den kan påvirke de finjusterte signalsystemene i kroppen. Etter år, kanskje flere tiår, kommer sykdommene snikende.

Kan være faktor bak vestlige sykdommer

Professor Harald Carlsen ved NMBU forsker selv på tarmbakterier. Han har ikke vært med å skrive debattinnlegget i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Men han mener også det er grunn til å tro at noen tilsetningsstoffer kan ha uheldige virkninger som ikke viste seg da stoffene ble testet for godkjenning.

– Stoffene er ikke giftige, og de vil gå under radaren dersom du ikke undersøker veldig nøye, sier Carlsen til forskning.no.

– Sannsynligvis er det ikke store effekter på folk. Men stoffene kan likevel øke faren for livsstilssykdommer som kanskje kommer etter flere tiår.

Carlsen mener dette kan være en ny forklaringsfaktor for den store økninger i sykdommer som tarmskreft, tarmbetennelse, fedme og metabolsk sykdom, som vi har sett i vestlige land de siste tiårene.

Ingen bekymring i EU

Samtidig er det liten bekymring å spore i EUs mattrygghetssorgan, EFSA. De gjorde nylig en ny risikovurdering av alle tillatte konsistensmidler. Men organet tilrådde verken mer forskning eller begrensende tiltak når det gjaldt de omdiskuterte stoffene.

Dette har igjen stor betydning for hva som skjer i Norge.

– Mattilsynet forholder seg generelt sett til EFSAs risikovurderinger og EUs håndtering av tilsetningsstoffer, og endrer ikke praksis grunnet enkeltstudier, skriver seniorrådgiver Cecilie Svenning i Mattilsynet, i en epost til forskning.no.

Hun viser til EFSAs nye evaluering, som konkluderer med at det fortsatt ikke skal være noen øvre begrensning på hvor mye karboksymetylcellulose produsentene kan tilsette i en matvare, fordi det ikke er knyttet noen helsemessige bekymringer til stoffet.

For karragenan er det satt et midlertidig øvre tak i påvente av mer data, mens det øvre akseptable inntaket av polysorbat 80 faktisk er blitt hevet.

– Det er litt rart at de ikke er interessert, sier Carlsen om EFSA.

Zinöcker er også forundret, siden EFSAs ekspertpanel var kjent med flere av dyrestudiene.

– Det er et paradoks at dyrestudier er gode nok for risikovurdering forut for godkjenning, men ikke for å iverksette tiltak når skadelige effekter dokumenteres, skriver hun og Lindseth i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Spiser selv lite av stoffene

Så hvordan skal vi forholde oss til disse hintene fra dyrestudier?

Carlsen er usikker.

– Det er vanskelig å si om vi burde være mer forsiktig med bruken, sier han, men vedgår likevel at han selv spiser lite ferdigmat.

– Hjemme hos oss lager vi for det meste maten fra bunnen. Mest fordi vi liker å lage mat, men også litt på grunn av forskningen.

Zinöcker er ikke i tvil. Hun tror ikke en liten dose karboksymetylcellulose eller polysorbat i ny og ne har noen særlig betydning, men prøver å unngå stoffene i hverdagsmaten.

– Jeg leser alltid bakpå pakken, og kjøper ingen produkter som inneholder disse stoffene. Folk synes nok jeg er litt skrullete, sier hun.

På den annen side finnes disse tilsetningsstoffene bare i ultraprosessert mat.

– Den er uansett ikke bra for oss, argumenterer Zinöcker.

– Så hva er det verste som kan skje, om det skulle vise seg at stoffene ikke er skadelig for folk? At vi spiser litt mindre ultraprosessert mat! Det er bare positivt.

Referanse:

Marit Kolby Zinöcker & Inge Andreas Lindseth, Tilsetningsstoffer – er vi føre var?, Tidsskriftet for den norske legeforening, september 2019.