Denne artikkelen er produsert og finansiert av Akershus Universitetssykehus HF - les mer.

Inflammatorisk tarmsykdom, også kalt IBD, er en kronisk betennelse i tarmen. (Illustrasjon: Juan Gaertner / Shutterstock / NTB scanpix).
Inflammatorisk tarmsykdom, også kalt IBD, er en kronisk betennelse i tarmen. (Illustrasjon: Juan Gaertner / Shutterstock / NTB scanpix).

Tegnene som kan vise utvikling av tarmsykdom hos barn

Forskere mener det er mulig å si noe om hvordan kronisk betennelse i tarmen vil kunne utvikle seg hos barn og unge.

Publisert

Inflammatorisk tarmsykdom, også kalt IBD, er en kronisk betennelse i tarmen. Det skilles mellom to hovedtyper: Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt.

– Inflammatorisk tarmsykdom gir ofte et alvorlig forløp, men forløpet er vanskelig å forutse, sier Christine Olbjørn som har studert en gruppe barn og unge med inflammatorisk tarmsykdom.

Resultatene har hun publisert i doktoravhandlingen Prognosis of IBD in children and adolescents: Assessment of outcome, based on clinical, serological and microbial markers at diagnosis.

I sine studier så hun blant annet på betennelse, blodmarkører og tarmflora hos studiedeltakerne, og hva dette kan si om pasientens sykdom og forløp.

– En blodmarkør er en biomarkør som kan være assosiert med visse tilstander eller sykdommer i kroppen. For eksempel så er CRP en slik blodmarkør, eller biomarkør, forklarer Olbjørn.

Christine Olbjørn har sett på om betennelse, blodmarkører og tarmflora hos barn og unge kan si om sykdom og forløp hos pasienter med kronisk tarmbetennelse. (Foto: Øystein Horgmo).
Christine Olbjørn har sett på om betennelse, blodmarkører og tarmflora hos barn og unge kan si om sykdom og forløp hos pasienter med kronisk tarmbetennelse. (Foto: Øystein Horgmo).

– Halvparten av pasientene i studien som hadde Crohns sykdom, trengte aggressiv, biologisk behandling i løpet av det første året, sier Olbjørn.

I biologisk behandling brukes biologiske legemidler som skiller seg fra andre legemidler ved at de er framstilt av eller er renset fra, levende celler eller vev.

Biologisk behandling var forbundet med mer utbredt sykdom og høyere betennelsesmarkører i blod og avføring.

Blodmarkører kan si noe om sykdomsutviklingen

Antistoffene ASCA og ANCA er blodmarkører som kan hjelpe med å skille mellom Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. De kan også si noe om sykdomsutviklingen.

Olbjørn og kollegene fant at antistoffet ASCA oftere var til stede hos Crohns-pasienter og spesielt hos dem med hissig sykdom med tidlig behov for biologisk behandling.

Hos pasientene med Ulcerøs kolitt fant de overhyppighet av ANCA.

Tarmfloraen avslører

Tarmfloraen ble også undersøkt, både hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom og pasienter med liknende symptomer, men uten betennelse og med friske barn.

– Tarmfloraen var forstyrret både hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom og hos dem med magesymptomer uten betennelse, sier Olbjørn.

Pasientene med alvorlig inflammatorisk tarmsykdom hadde færre gode bakterier og flere uheldige bakterier i avføringen. Dette var tydeligst hos de som trengte operasjon eller biologisk medisin.

– Selv etter behandling var mønsteret av tarmbakterier det samme hos pasientene, forteller hun.

Olbjørns forskergruppe konkluderte med at barn med inflammatorisk tarmsykdom som har høye betennelsesmarkører i blod og avføring, tilstedeværende blodmarkører og en forstyrret tarmflora, har økt sjanse for å utvikle et alvorlig sykdomsforløp med behov for aggressiv behandling som operasjon og biologisk medisin.

Inflamatoriske tarmsykdommer

Crohns sykdom er en betennelsessykdom som kan ramme alle deler av mage-tarmkanalen fra leppene til endetarmsåpningen (anus).

Ulcerøs kolitt er en betennelsessykdom som rammer endetarmen (rektum) og nedre deler av tykktarmen (kolon), men sykdommen kan angripe hele tykktarmen. Betennelsen finnes først og fremst i tarmens slimhinne hvor det danner seg sår (ulcerøs betyr sårdannende).

Kilde: nhi.no

Referanse:

Christine Olbjørn: Prognosis of IBD in children and adolescents: Assessment of outcome, based on clinical, serological and microbial markers at diagnosis. Doktoravhandling ved UiO, 2019. (Sammendrag)