Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Disse testene kan overhodet ikke erstatte en diagnose fra legen, men de kan være til hjelp i hverdagen, for eksempel på et sykehjem, for å finne ut hvordan man skal kommunisere med pasienten, sier Hanne Gram Simonsen, professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo.
Sammen med professor Inger Moen holder hun på med et pilotprosjekt i språktesting i forskningsprosjektet “Språk og alzheimers sykdom”. Forsøkene viser at alzheimers sykdom gir språkproblemer ulikt andre sykdommer som følger av hjerneskade.
Løvet og løve
Tonelagsforskjeller, det vil si forskjellen i uttale mellom ord som høres nesten helt like ut, bare med den forskjellen at de uttales opp (løvet) eller ned (løve), er ett av momentene språkforskerne ved Universitetet i Oslo har brukt.
Personer med alzheimer mister forskjellen i betydning, for eksempel mellom “å gå fra borde” og “å gå fra bordet”. Moen og Simonsen har gjort testene med personer som allerede har fått diagnosen og som kommer fra de delene av landet der man har tonelagene.
Økende behov
Alzheimers sykdom er en demenssykdom, noe som rammer en økende del av befolkningen, ettersom vi lever lengre og lengre. Den store forskjellen mellom afasi og demens er at mens afasi er en skade på én del av hjernen, sprer demens seg etterhvert over større deler av hjernen.
I dag lider 60 000 personer i Norge av en demenssykdom, mellom 35 000 og 40 000 av dem har alzheimer.
- Enkle språktester som disse kan hjelpe til med å skille mellom normale eldre, afasipasienter og alzheimerpasienter. I samtale med personene med alzheimer-diagnose var det ingenting som tydet på at de hadde problemer med språket, men så viser det seg likevel at de gjør feil som andre eldre og personer med afasi ikke gjør, sier Inger Moen.
Ordene koblet i hjernen
Et annet element i forskningen mellom språk og aldersdemens er bøyning av verb. De færreste av testpersonene hadde problemer med selve bøyningen, men de gjorde andre feil, som å velge et annet ord enn det de skulle bøye, av typen “å sove - hvilte”. Noen fant ord som betød akkurat det motsatte, for eksempel “å sove - våknet”.
- Det må bety at disse ordene er koblet til hverandre i hjernen, sier Simonsen.
- At de gjør denne typen feil, er viktig informasjon hvis man skal lage treningsopplegg for demenspasienter.
Idag finnes det ikke medisin mot alzheimer, men det finnes medisin som utsetter symptomene som blant annet er glemsomhet og nedsatt språkfunksjon. Det finnes heller ikke språktreningsprogrammer utviklet spesielt for denne pasientgruppen.
Hukommelsesklinikken ved Ullevål Universitetssykehus og Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens tar del i forskningsprosjektet “Språk og demens”, hvor Moen og Simonsen håper å kunne utforme et testbatteri som kan brukes i hele Norge i løpet av forskningsprosjektet.
Resultatene fra pilotundersøkelsen la Moen og Simonsen frem på en internasjonal konferanse i Australia i slutten av august i år.