Marken til bjørkemåleren, en liten sommerfugl, spiser opp bladene på bjørketrær. I 2016 kom de fleste rapportene om angrep fra bjørkemålere fra Nord-Norge. (Foto: Dan Aamlid)
Marken til bjørkemåleren, en liten sommerfugl, spiser opp bladene på bjørketrær. I 2016 kom de fleste rapportene om angrep fra bjørkemålere fra Nord-Norge. (Foto: Dan Aamlid)

Disse treskadene må vi følge med på

Skogens helse er god – men se opp for døende asketrær, barkbiller i Midt-Norge og store skader på bjørk i nord. Det konkluderer en ny rapport om skogens helse i Norge.

Publisert

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text

Skogskadeovervåkingen

Den norske skogskadeovervåkingen utgjør en del av den globale infrastrukturen for miljøovervåking. ICP Forests er et internasjonalt overvåkingsprogram for skogskader under FN-konvensjonen om langtransporterte luftforurensninger (CLRTAP). ICP Forests ble opprettet i 1985 og Norge har deltatt i programmet fra starten.

NIBIO og Norsk institutt for luftforskning (NILU) er norske partnere, der NIBIO er det nasjonale kontaktpunktet. I Norge er dette arbeidet organisert i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) og finansiert av Landbruks- og matdepartementet (LMD).

Siden metodene som benyttes i Norge for å bedømme kronetilstanden og for å utføre kjemiske målinger er de samme som i resten av Europa, kan helsetilstanden til skogen i Norge sammenlignes med tilstanden i de andre nordiske og europeiske landene. Les mer om ICP Forests på http://icp-forests.net/.

Askeskuddsjuke

Askeskuddsjuke er forårsaket av den opprinnelige asiatiske soppen askeskuddbeger (Hymenoscyphus fraxineus tidligere Chalara fraxinea), en liten sopp som er mindre enn en centimeter. Askeskuddbeger finnes på fjorårets bladstilker, i skogbunnen der askeskuddsjuken er etablert.

For å gjøre skade i asketreet er soppen nødt til å vokse forbi bladfestet før bladfall om høsten. Om soppen klarer dette dannes det døde partier, såkalte nekroser, og treet, og spesielt unge trær blir raskt drept. Skadene oppstår når soppen vokser inn i veden og stanser vanntransporten.

Et typisk tegn på et skadet asketre er dannelsen av vannris, som med sin karakteristiske form kan minne om heksekoster, både på stamme og store greiner av angrepne asketrær. Nekrotiske partier nederst på stammen av asketrærne er et typisk tegn på askeskuddsjuke.

– Det står stort sett står bra til med barskogen i Norge, mens det er store skader på ask og bjørk, forteller forsker Volkmar Timmermann, lederen for den norske skogskadeovervåkingen.

NIBIO-forskeren har hatt ansvaret for koordineringen av de i alt tolv forfatterne som har skrevet en stor rapport om skogens helse i 2016.

Overvåking av skogen

Volkmar Timmermann (Foto: Erling Fløistad/NIBIO)
Volkmar Timmermann (Foto: Erling Fløistad/NIBIO)

Forskningsinstituttet NIBIO har i over 30 år overvåket helsen til de norske skoger. Den norske overvåkingen av skader på skogen er omfattende. Forskere og fagpersoner fra NIBIO og Norsk institutt for luftforskning (NILU) overvåker blant annet luftforurensning, klimaeffekter, innvirkningen av skadedyr og spredningen av smittsomme sykdommer i skogen.

Den ferske rapporten trekker frem klimaendringer og invaderende arter som kommer til Norge, som følge av økt handel og import, som trusler vi må følge med på fremover.

Asiatisk sopp angriper ask

Askeskuddsyken er en invaderende soppart som angriper ask. Soppen hører egentlig til i Asia og er ifølge Timmermann kanskje det mest dramatiske eksempelet på en fremmed art som angriper norsk skog i dag.

I 2016 var bare Trøndelag fortsatt fri for sykdommen. Den har i løpet av drøyt ti år spredt seg gradvis gjennom mesteparten av skogen hvor asketrær finnes Norge, fra Østlandet opp til Nordmøre.

Det betyr at Trøndelag nå er en av de få regionene i Europa som fortsatt ikke er berørt av askeskuddsyken. Timmermann forklarer at spredningen gjennom Europa har blitt godt hjulpet av import og handel med infiserte askeplanter.

Men han påpeker også at det ennå er håp for asketrærne. For selv om situasjonen er svært alvorlig for ask over hele Europa, holder noen trær seg friske.

– Dette gir håp om at det finnes motstandsdyktige individer som vil overleve epidemien. Disse individene kan brukes i framtidige foredlingsprogram for ask for å bevare denne arten, forklarer Timmermann.

Askeskuddsyken er en sopp som opprinnelig hører til i Asia. I dag er det kun noen få regioner igjen i Europa som ikke er berørt av denne sykdommen – deriblant Trøndelag i Norge. (Foto: Halvor Solheim/Volkmar Timmermann/NIBIO)
Askeskuddsyken er en sopp som opprinnelig hører til i Asia. I dag er det kun noen få regioner igjen i Europa som ikke er berørt av denne sykdommen – deriblant Trøndelag i Norge. (Foto: Halvor Solheim/Volkmar Timmermann/NIBIO)

Flere barkbiller med varmere vær

Det har blitt observert flere granbarkbiller i Norge i 2016 enn tidligere. (Foto: Karsten Sund/Naturhistorisk museum)
Det har blitt observert flere granbarkbiller i Norge i 2016 enn tidligere. (Foto: Karsten Sund/Naturhistorisk museum)

Granbarkbillen er et av få insekter i Norge som er i stand til å drepe friske grantrær i stort antall. Overvåkningen av granbarkbiller for 2016 viser en moderat økning over hele landet sett under ett.

Økningen er særlig i Trøndelag og Nordland, områder med mye hogstmoden gran. Dette føyer seg inn i en trend med mer skader fra granbarkbiller i Nord-Europa.

Det er særlig i tørre og varme år at antallet granbarkbiller øker. Forskerne mener derfor at klimaendringer kan føre til enda flere biller. Granbarkbillen kan nemlig rekke å formere seg i to generasjoner per sommer i stedet for én så langt nord som Trøndelag.

Store skader på bjørk i nord

Nord i landet er bjørketrærne sterkt preget av årevis med angrep fra flere arter av den lille sommerfuglen bjørkemåler.

Larvene til fjellbjørkemåleren spiser opp bladene på bjørketrær. (Foto: Vladimir Kononenko/Naturhistoriske museum)
Larvene til fjellbjørkemåleren spiser opp bladene på bjørketrær. (Foto: Vladimir Kononenko/Naturhistoriske museum)

I 2016 ble det rapportert inn skader forårsaket av bjørkemålere hele 120 ganger. De fleste rapportene kom fra Nord-Norge. Det kom særlig mange fra Finnmark, der ble det rapportert om sterke angrep. Men også i Sør-Norge ble det registrert en del skader, i fjellstrøk fra Telemark til nord i Oppland og Hedmark.

Timmermann forklarer at dette er et alvorlig problem for bjørketrærne.

Larvene til bjørkemålerne, som kalles lauvmakk, spiser nemlig opp alle bladene på bjørketrærne. Vanligvis går dette bra, siden målerangrep forekommer i sykluser med topper cirka hvert tiende år. Nå er dette imidlertid i ferd med å endre seg: Klimaendringer, med høyere temperaturer, gjør at flere målerarter sprer seg nordover.

Dette får negative følger for bjørketrærne – hyppigere angrep av flere målerarter rammer bjørka i Nord-Norge hardt.

Raskere spredning med varmere klima

Timmermann påpeker at det er viktig å være klar over at klimaendringer vil gi økte skader og store utfordringer for forvaltningen av skogen i årene fremover.

– Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep.

I tillegg til at klimaendringer kan gi bedre forhold for skadegjørere, som sykdommer og insekter, i Norge, vil økt import kunne innføre flere fremmede arter. Siden de fremmede artene er vanskeligere å holde i sjakk, mener NIBIO-forskeren at det er viktig å spre kunnskap om disse truslene.

– Når fremmede skadegjørere først har fått fotfeste i norske skoger, er det ofte lite vi kan gjøre for å hindre videre spredning og angrep. Da er det viktig med informasjon om aktuelle fremmede skadegjørere for å gi et vitenskapelig grunnlag for importregulering, avslutter Timmermann.

Referanse

Timmermann, V med flere: Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2016, 2017, NIBIO rapport 3(107).