Denne vakre planten kan bli en trussel mot norsk natur, om det blir varmere i været og frøene overlever og spirer.

Er Rhododendron en trussel mot norsk natur?

Kronikk:

Vi vet lite om hvordan klimaendringene vil virke på innførte hageplanter. Men vi ser at noe er i ferd med å skje.

19.10 2017 05:00

De pryder Vestlandets parker, arboreter og private hager, har sin egen landsdekkende forening og med Bergen også sin egen by: Rhododendronene.

Det finnes bare to norske arter av slekten med de vakre blomstene. De vokser i fjellheimen, er små og ville nok ikke tatt seg så veldig godt ut i hagen din.

Prydartene derimot, kommer fra Asia eller Nord-Amerika. De ble innført nettopp fordi de tar seg godt ut i hagen, med store, vakre blomster i forskjellige farger og vintergrønne blad.

Kan konkurrere ut lokale planter

Noe som har vært veldig greit med disse innførte artene er at de ikke hadde evnen til å spre seg fra hagene til naturen. Fremmede arter kan nemlig utkonkurrere arter som hører naturlig hjemme her, og de kan bryte den økologiske balansen. Derfor er fremmede arter som sprer seg, en sterk trussel for norsk natur.

Hovedgrunnen for at Rhododendron-artene ikke har klart å spre seg enda, er det norske klimaet. Disse prydartene kommer fra verdensregioner lenger sør og er tilpasset varmere temperaturer.

Voksne individer er robuste nok til å klare seg i norsk klima. De overlever, blomstrer og lager millioner av levedyktige frø hvert år. For at frøene skal spire og frøplantene overleve, har det derimot rett og slett vært for kaldt. Men hva skjer hvis dette endrer seg i forbindelse med klimaendringene?

Skader dyr og bier i Storbritannia

En titt over havet bort til Skottland og England viser mulige konsekvenser av spredning av fremmede arter i naturen. Der utkonkurrerer arten Rhododendron ponticum den britiske lyng- og skogsvegetasjonen, reduserer artsmangfoldet og sprer den sopplignende fremmedarten Phytophtora, en dødelig skogsykdom.

Dessuten er arten giftig. Dyr som beiter på den kan ta alvorlig skade. Dette gjelder også bier som spiser nektaren - mange dør. Selve honningen biene lager er til og med giftig for oss mennesker.

Britisk naturforvaltning kjemper en fortvilet kamp mot arten for å bli kvitt den, men planten er veldig motstandsdyktig. Kostnaden for å fjerne den anslås til over 30 000 kroner per hektar.

Nytt i Norge: spirene overlevde

R. ponticum blir heldigvis ikke solgt i Norge, men vi har altså over hundre andre innførte Rhododendron-arter. Noen av disse har begynt å etablere seg utenfor der de er blitt plantet. Både Svinviks Arboret på Møre og Arboretet på Milde i Bergen har de siste årene oppdaget små frøplanter av denne slekten i parkområder nær samlingene.

Plantene i arboretene har altså klart å lage spiredyktige frø. Noen av disse frøene har spirt ute i naturen og spirene har overlevd – og det er noe vi ikke har sett før i norsk natur!  


Her ser vi små rhododendron-planter i en skogslysning i Arboretet på Milde. Lysningen er over 100 meter unna arboretets egen rhododendronsamling, så de små plantene kan ikke være kloner, men må komme fra frø. (Foto: Rakel Blaalid)

Det vi ikke vet enda er hvilke arter det er som har spirt og om noen av disse artene kan bli et problem.

Derfor er det viktig at forskningen, forvaltningen og hagebedriftene tar ansvar her og få dette utredet, slik at vi kan føre en faktabasert debatt om eventuelle tiltak for å forhindre situasjoner som i Storbritannia.

Når vi ser hvor vanskelig og dyrt det er å bekjempe en art som allerede har spredt seg, så er det åpenbart at føre-var-prinsippet kan lønne seg stort her.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Fremmedarter, svartelisten og forbudslisten

Ifølge Artsdatabanken regnes «arter som har kommet til Norge ved hjelp av mennesker, bevisst eller ubevisst» som fremmede arter. Artsdatabanken vurderer om fremmedartene utgjør en risiko for norsk natur og arter med høy risiko blir satt på den såkalte svartelisten.

Svartelisten er ikke noe forbudsliste men et verktøy som myndighetene kan bruke for forvaltning. Myndighetene fører en egen liste over fremmede arter som det er forbudt å innføre, omsette og sette ut. Miljødirektoratet fører tilsyn med denne forbudslisten.

Prosjektideen RhodoClim

En samarbeidsgruppe bestående av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Universitetet i Bergen, Arboretet på Milde, Naturhistorisk Museum Oslo, Svinviks Arboret, hagebedriftene Hageland og Plantasjen og Den Norske Rhododendronforening vil over en fireårsperiode utrede de ‘norske’ Rhododendronartenes evne til å spre seg i Norge i et varmere klima og deres potensielle effekter på naturen. Resultatene fra dette prosjektet vil være viktig for offentlig forvaltning, men også for hagebedriftene og ikke minst folk flest som er glad i den norske naturen.