Det er ikke lett å se menneskelig påvirkning fra verdensrommet, men den har spredd seg over store deler av jorden. (Foto: NASA)
Når begynte vi mennesker å lage vår egen geologiske tidsalder?
Den menneskelige sivilisasjonen har satt spor etter seg overalt i naturen, også langt nede i mudderet i sveitsiske innsjøer – spesielt etter 1950, ifølge en ny forskningsartikkel.
Antropocen blir den menneskeskapte geologiske tidsalderen kalt. Forskere har diskutert i flere år om sporene etter mennesker på jorden er så omfattende at vi skaper vår egen geologiske tidsalder.
Spørsmålet er egentlig om sporene etter mennesker er så tydelige at du vil kunne se en klar «menneskelig profil» i jordas geologiske historie. Dette er ikke en offisiell geologisk epoke enda, men det diskuteres heftig.
Du kan lese mer om debatten i denne forskning.no-saken om antropocen.
Men når skal denne epoken begynne? Den industrielle revolusjon? Dette er det mange synspunkter på, men mange har argumentert for en tid rundt 1950.
Tiden etter 1950 har blitt kalt den store akselerasjonen, siden befolkningsvekst, industri og globaliseringen virkelig har skutt fart siden den gangen.
Det betyr også ufattelige mengder med blant annet betong, behandlet aluminium og plast som har blitt spredt av oss mennesker, og et utall andre menneskeskapte kjemikalier og stoffer.
En undersøkelse av bunnslam i to innsjøer i Sveits viser hvordan stoffer har blitt spredt av mennesker.
Kjerneprøver
Forskerne har analysert flere kjerneprøver fra bunnen av innsjøene Greifensee og Luganosjøen i Sveits. Begge prøvene er rundt en meter lange, og har blitt boret ut av sjøbunnen. Disse prøvene går over hundre år tilbake i tid.
Jo dypere ned i prøven, dess lengre er det siden at dette bunnslammet ble samlet opp på havbunnen.
Forskerne har undersøkt prøven ved hjelp av en teknikk som kalles væskekromatografi-massespektrometri. I tillegg til å være et langt ord, er det en teknikk som går ut på å finne ut hvor mange forskjellige stoffer det er i en prøve, men også hva disse stoffene består av.
Forskerne lette spesielt etter forskjellige industrielle kjemikalier som har blitt spredt av mennesker. 1950 dukket opp som et vannskille i disse prøvene.
Sprøytemiddel
Fra før 1950 fant forskerne veldig lite menneskeproduserte kjemikalier, men det satte fart etter dette året. Forskerne identifiserte totalt 13 000 forskjellige stoffer som kunne spores til menneskelig aktivitet. Konsentrasjonen av mange av disse stoffene økte kraftig etter 1950, viser studien.
Konsentrasjonene av disse stoffene fortsatte å øke fram til 1970-tallet, da de begynte å synke igjen. Forskerne tror dette henger sammen med bedre og flere vannrensningsanlegg som ble bygget på denne tiden.
Denne studien var også en slags test av metoden for å avdekke mulige menneskeskapte stoffer, og forskerne valgte seg ut ett stoff å undersøke nærmere. Dette var insektmiddelet imazalil, som forskerne fant på bunnen av innsjøene.
Dette er et sprøytemiddel som hovedsakelig blir brukt til sitrusfrukter, og forskerne antar at sprøytemiddelet har endt opp på sveitsiske innsjøbunner på grunn av fruktimport.
Atomavfall
Dette er bare et eksempel på de utallige stoffene som mennesker har spredd i naturen, om i små mengder. Radioaktivt støv fra atombombesprengingene på 1940-,50- og 60-tallet har spredd seg til hele verden, og noen av disse stoffene vil vare i flere hundre tusen år.
Den norske forskeren Cato Wendel har jobbet med å kartlegge dette nedfallet i Norge, som du kan lese mer om i denne saken.
Referanser:
Chiaia-Hernández mfl: Unravelling Contaminants in the Anthropocene Using Statistical Analysis of LC-HRMS Non-target Screening Data as Recorded in Lake Sediments. Environmental Science & Technology, oktober 2017. DOI: 10.1021/acs.est.7b03357. Sammendrag
