- Det at informasjon om forutgående psykiske helseplager ikke fremkommer som hoveddiagnose, betyr ikke at disse ikke er erkjent, beskrevet og forsøkt behandlet, understreker Kristoffersen.

- Det å hevde at legene ikke ser hele personen og sårbarheten hos de som blir uføre, betyr nok at forfatterne ikke har tilstrekkelig kunnskap om hvordan fastlegene arbeider, mener han.

Kristoffersen anser, selv om han er kritisk til forskernes utspill om underdiagnostisering, at artikkelen i American Journal of Psychiatry er interessant lesning.

Dette fordi artikkelen setter fokus på at angst og depresjon ofte er til stede hos personer som faller ut av arbeidslivet, og til dels kan være årsaksfaktorer bak kroppslige symptomlidelser som fører til uføretrygding.

- Viktig med debatt

Kristoffersen synes ellers at det er viktig med debatt omkring årsaker til uføretrygding.

Han peker for eksempel på at store omstillinger i arbeidslivet og langvarig arbeidsløshet fører til en reell psykisk og fysisk oversykelighet.

- Når vi vet at halvparten av de som kommer på yrkesmessig attføring, som ofte er “siste stopp” før uføretrygd, har vært langtidsledige før de ender i attføring, er det sannsynlig at mange av pasientene i Mykletuns studie i realiteten har vært i en allerede påbegynt uføretrygdprosess da de avga inngangsdata til studien, sier Krtistoffersen.

- De viktigste nøklene til å redusere antallet uføretrygdede ligger i dag i arbeidslivet og ikke i helsevesenet. Mykletuns studie kan også synes å støtte opp om det, legger han til.