Fortsatt dør 6,3 millioner barn hvert år før de fyller fem år. – Appen kan være med på å redusere dette tallet med opptil hundre tusen, uten å kreve store summer til utvikling og distribusjon, sier professor Lise Lyngnes Randeberg ved NTNU. (Foto: NTNU)
Mobilapp kan oppdage gulsott
Over halvparten av alle spedbarn i verden utvikler gulsott etter fødselen. Nå viser det seg at moderne smarttelefoner er gode nok til å stille diagnosen.
NTNU
Anne SliperMidlingjournalist i Gemini.no
Publisert
Gulsott
Gulfarging av hud og slimhinner med mer. Gulsott er et symptom på sykdom og ikke en sykdom i seg selv.
Symptomene skyldes at gallefargestoffer, som normalt utskilles med avføringen og urinen, hoper seg opp i blod og vev, slik at hud og slimhinner, og også de indre organer, farges gule.
Begynnende gulsott sees først i det hvite i øynene, senere i huden og munnhulens slimhinne. Fargen varierer fra sitrongul ved lett gulsott til mørkt grønngul ved de alvorligste formene.
Det er gode nyheter for foreldre i Norge og andre vestlige land, som ofte må dra hjem fra fødestua før gulsotten har utviklet seg nok til å bli oppdaget.
Det er også gode nyheter for foreldre og leger i verdens fattigste land, hvor det ikke finnes penger til kostbart utstyr for å stille diagnosen.
Årlig dør over 100 000 som følge av den gule giften, og stadig flere vokser opp med hjerneskader.
Flere får hjerneskader som følge av gulsott
– I USA er det mistanke om at antall hjerneskader som følge av gulsott har økt de siste årene. Dette fordi mor og barn også der sendes hjem fra sykehuset etter kort tid, sier Lise Lyngsnes Randeberg, professor i biomedisinsk optikk ved NTNU.
Heldigvis er behandlingen lysende enkel. Sol eller kunstig lys i riktige doser er alt som skal til. Det gjelder bare å oppdage gulsotten tidlig.
Men det kan være lettere sagt enn gjort. Det kan blant annet ta tid før hud, øyne og slimhinner er så gule at foreldrene oppdager hva som er på ferde. Og hvis babyen er mørkhudet, er oppgaven enda mer krevende.
I de fleste tilfeller går gulsott over av seg selv. Men i tilfeller der babyen trenger hjelp, er det er avgjørende med tidlig behandling slik at den gule giften ikke rekker å forårsake hjerneskade. Disse skadene kan være døvhet, cerebral parese, psykisk utviklingshemming og i verste fall død.
Sjekker fargenyansene i babyens hud
– Dersom man skal utvikle metoder for å diagnostisere sykdom i fattige land, er det viktig at det også finnes behandling. Det gjør det mot gulsott. Sola er der. Den kan berge barnet, sier professor Lise Lyngnes Randeberg ved NTNU. (Foto: NTNU)
Nå jobber Randeberg og et lite team med å utvikle en app for smarttelefoner som foreldre i hele verden kan bruke for å oppdage om barnet har gulsott.
Med smarttelefonens kamera tar foreldrene et bilde av barnet. I appen ligger det blant annet avanserte matematiske modeller som regner ut om fargenyansene i barnets hud fører til mistanke.
Det vil komme frem et grønt signal dersom barnet er friskt, et gult signal dersom barnet har fargenyanser som fører til mistanke, og et rødt signal dersom barnet har gulsott.
Prototypen har allerede blitt testet ut på nyfødte ved St. Olavs Hospital. Nå skal patenten sikres før videre uttesting i Norge og i afrikanske land.
Gulsott en av tre hyppigste dødsårsaker
– Det er ikke meningen at appen skal klassifiseres som medisinsk utstyr, men den skal være en hjelp til foreldrene som lurer på om de bør komme seg til legen med barnet eller ikke. Det er lettere å oppdage gulsott på babyer med hvit hudfarge, men appen skal fungere også for mørkhudete, forteller Randeberg.
I 2010 forårsaket gulsott 114 100 dødsfall. I tillegg vokser mange opp med hjerneskader. 75 prosent av disse tilfellene forekommer i de fattigste delene av verden.
– I Afrika sør for Sahara er gulsott en av de tre hyppigste dødsårsakene i nyfødtperioden. Mange av dødsfallene kunne vært unngått dersom legene og foreldrene hadde hatt tilgang til enkle måter å oppdage gulsott på et tidlig tidspunkt.
– Utstyret som finnes i dag for å diagnostisere gulsott koster cirka 80 000 kroner, og eksisterer ikke i de fattigste landene. Men hvis legen får en indikasjon på sykdom gjennom en app, kan en blodprøve være nok til å stille en endelig diagnose, forklarer Randeberg.
Frustrert over mangel på utstyr
Det var barnelegen Anders Aune ved St. Olavs Hospital som tok initiativ til prosjektet. Etter besøk hos sykehus i afrikanske land, så han fort mangelen på medisinsk utstyr.
– Han fortalte at det i praksis ikke fantes utstyr for å måle gulsott hos nyfødte. Samtidig la han merke til at svært mange hadde mobiltelefon, sier Randeberg.
Aune tok kontakt med Randeberg for å høre om ikke en smarttelefon kunne brukes til å stille diagnosen. Randeberg satte fysikkstudenten Gunnar Vartdal på saken med en masteravhandling. Nå, tre år senere, ser de ut til å være i mål.
