Ved hjelp av nettbrett rapporterer pasientene inn dagsformen sin. Sykehuset fanger opp tidlige symptomer, setter inn tiltak og unngår dermed innleggelse.
Fem pasienter i Trondheim tester nå en løsning med nettbrett og en skreddersydd app. (Foto: Sintef)
Om prosjektet
Prosjektet «HelsaMi» er støttet av Norges Forskningsråd med 18 millioner. Disse skal fordeles til en tjenestemodell for hvordan helsepersonell skal serve syke og til et teknologiprosjekt for å lage teknologi for iPad og et mottakersystem.
Industripartner er Imatis og Oldenburg Medical (komplekse læringssystemer). Sistnevnte har allerede laget et sett av videoer. Trondheim kommune og St. Olavs Hospital er samarbeidspartnere.
– Målet er at en tettere dialog mellom pasient og hjelpeapparat skal forhindre en dupp i helsetilstanden til pasienten og en forverring av sykdommen, sier produktdesigner Jarl Reitan ved Sintef.
Fem pasienter i Trondheim med langt utviklet kols tester nå en løsning med nettbrett og en skreddersydd app.
Via app-en avgir pasienten en enkel rapportering hver dag til St. Olavs Hospital som mottar informasjon om dagsform.
Pasienten får opp enkle, selvforklarende alternativer som «god» eller «dårlig» når han skal beskrive sin generelle dagsform. Pasienten kan også ringe opp vaktsentralen fra nettbrettet hvis det er behov for å snakke med noen.
I tillegg jobber kommunen med å utvikle en helsevakt som kronisk syke kan ringe til. Her henter kommunen inn alle data som pasienten rapporterer hjemmefra – slik at de kan følge opp pasienten ved behov.
Når dagsformen rapporteres inn daglig og dataene analyseres av helsevakta, trenger ikke pasienten bekymre seg for at en forverring ikke skal bli fanget opp.
Gjengangere
I dag er nemlig kolspasienter gjengangere på sykehusene.
Klinikksjef Anne Hildur Henriksen ved lungeavdelingen på St. Olavs Hospital, opplyser at mange pasienter med langt utviklet kols havner inn på sykehus på grunn av akutt forverring.
Hun viser til en skandinavisk studie som viste at gjennomsnittlig liggetid til slike pasienter var 8,6 dager hver gang, og at 13 prosent av pasientene ble innlagt mer enn to ganger i løpet av året.
Nettbrett riktig medium
Nettbrett er valgt som medium siden verktøyet er lite stigmatiserende og kan brukes på mange områder. Mange av dagens hjelpemidler signaliserer det motsatte – med store knapper og en uvanlig utforming plassert sentralt på stua.
Nettbrettet kan brukes av barnebarna når de kommer på besøk, og tanken er at brettet også skal gi tilgang til skriftlig info, videoer og kursing for pasienten.
– Kunnskap om sykdommen til brukeren en betydelig del av prosjektet og vil inngå i framtidig løsning. Vi ønsker at personer med kols skal få opplæring i egen sykdom – noe som vil gi dem oversikt og kontroll, forklarer Silje Bøthun ved Sintef.
– Derfor er det viktig å få pasientene til å bruke mediet over tid. Vi har lagt inn spill som kabal, og fått forespørsel om både Facebook og Yr.no. I tillegg må vi gjøre app-en så interessant at den blir brukt.
Hvilken informasjon er det behov for?
Annonse
Neste skritt for forskerne blir å forbedre produktet teknisk og innholdsmessig sammen med brukerne.
– Vi trenger å evaluere og få innspill på hva pasientene synes om rapporteringen. Samtidig jobber vi tett med sykehus og kommune for å få tak i hva DE har behov for å få vite.
– Det pasientene har behov for å formidle, trenger ikke henge sammen med det sykehuset har behov for av informasjon, sier Bøthun.
I dag rapporterer kolspasienter direkte til spesialisthelsetjenesten eller til sykehuset, men snart vil kommunene overta tjenesten.
Reitan mener at kommunene nok ikke har samme kompetanse for å ta riktige beslutninger i form av tiltak, og at nyordningen vil kreve god kommunikasjon mellom kommune og sykehus.
– Hvis kommunens helsevakt har behov, kan de dele skjermflaten med sykehuset som kan gå dypere inn i materien og bestemme eventuelle tiltak, sier han.
Tanken er at pasientdataene blir gjort tilgjengelige både for pasientens lege og for sykehusets lungeavdeling.
– Det gjør begge bedre i stand til å følge aktivt med på pasientens sykdomsforløp, og åpner store muligheter for kommunikasjon og ressursutnyttelse på tvers, sier Reitan.
