Eldre med kronisk sykdom har fortsatt masse livslyst

De settes i en negativ bås, og ses ofte på som en byrde. Selv gir de uttrykk for en hverdag med uverdige møter med hjemmesykepleien, og etterlyser mer omsorg og nestekjærlighet.

Publisert
De eldste eldre gir uttrykk for livslyst selv om de lever et liv med både gode og dårlige dager. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
De eldste eldre gir uttrykk for livslyst selv om de lever et liv med både gode og dårlige dager. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Mange eldre og kronisk syke mennesker har en sterk indre styrke og ønsker fortsatt å leve livet.

Deres mentale styrke er ofte større enn hos mange yngre, og kan delvis veie opp for svekkelsene aldring og sykdom medfører.

Men det krever at de blir sett og hørt, også av ansatte i hjemmesykepleien.

Om du er over 80 år, bor hjemme, er kronisk syk og mottar hjelp av hjemmesykepleien, er sjansen stor for at du føler deg både oversett og utelatt. Du føler deg rett og slett som en byrde for samfunnet.

Og det til tross for at du fortsatt har både livslyst og en indre styrke som er større enn hos mange yngre.

I en fersk studie ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) deltok 120 hjemmeboende kronisk syke eldre over 80 år. Studien gir et klart bilde av mennesker som tross sin dårlige helsetilstand fortsatt har livslyst.

Aud Moe. (Foto: HiNT)
Aud Moe. (Foto: HiNT)

Stor indre styrke

- Dette er mennesker med fysiske svekkelser, men som fortsatt har mye å leve for om de får mulighet.

- De har fortsatt lyst til å føle seg levende, har indre styrke, er ofte harmoniske og har generelt stor evne til å se mening i livet og hverdagen, forteller forsker Aud Moe.

Mange av de kronisk syke eldste eldre mottar hjelp fra hjemmesykepleien, men tildelingen av hjelp, de eldres indre styrke sett i forhold til utøvelse av hjelpen, og om hjelpen bidrar til å styrke livslysten er ifølge Moe lite utforsket.

- Mitt mål har derfor vært å utvikle kunnskap om kronisk syke eldste eldre, deres muligheter og begrensninger i å oppleve livslyst som mottaker av hjelp fra hjemmesykepleien.

Stereotypier

- Mening i livet og hverdagen kan knyttes til menneskets livslyst, forstått som livsglede og livsmot, sier Moe, som gjennom sin forskning rokker ved mange stereotypier.

- I samfunnet vårt er det mange negative holdninger til de eldste eldre. De settes ofte i bås, og ses på som en byrde for samfunnet. «Eldrebølgen» er blitt et negativt ladet ord som smitter over på holdninger i befolkningen, sier Moe.

De eldste eldre gir imidlertid uttrykk for livslyst selv om de lever et liv med både gode og dårlige dager. De ønsker å bo hjemme, enten i tradisjonelle hjem eller i omsorgsboliger.

På dårlige dager ønsker de å leve tilbaketrukket med god pleie og omsorg fra hjemmesykepleierne. På gode dager ønsker de å delta på aktiviteter og være sammen med andre.

- Om dagene blir gode eller dårlige avhenger av deres lidelser, men også av hvordan de blir møtt av hjemmesykepleierne, sier Moe.

Hun peker på alderdommen som en fase i livet hvor en har noen svekkelser, men samtidig også styrke som delvis kan kompensere for svekkelsene.

Potensialet for et fortsatt godt liv er stort, men det betinger at det tilrettelegges gjennom å spille på deres styrke. Her ser svikten ut til å være stor, ifølge forskeren.

Etterlyser holdninger

Deltakerne i studien forteller at de savner kompetanse blant hjemmesykepleiere i form av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. De etterlyser mer omsorg og nestekjærlighet, og opplever at mangel på dette bidrar til å begrense deres livslyst.

- Denne studien indikerer at spesielt holdninger må styrkes i utdanningen av sykepleiere, sier Moe.

Studien forteller om mange uverdige møter med sykepleiere som stadig viste til det kommunale vedtaket om hjelp når de ble spurt om å gjøre noe ekstra.

Den forteller om sykepleiere som lar travelheten ta overhånd, uten å hilse på, se på, svare, lytte eller åpne for brukermedvirkning. Det ble også fortalt om hardhendte hjelpere.

- En dame uttrykker at «De kommer bare for å se om jeg lever». Andre forteller om pleiere som overlater de eldre til seg selv, og benyttet hjemmet deres som arbeidsplass, uten å se den gamle som et unikt menneske.

- Andre ganger hadde de eldre besøk av pleiere som viste respekt for de eldre og deres hjem, og besøket ble et lyspunkt i deres hverdag, sier Moe.

Om å se de eldre som mennesker

Moe peker videre på at Kunnskapsdepartementet gjennom Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning slår fast at sykepleiestudenter skal vurderes etter kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Holdninger nevnes altså ikke eksplisitt som et vurderingskriterium.

- Begrepet «holdninger» vannes ut. Dette kan bidra til at vektleggingen av holdninger hos sykepleiere tones ned i utdanningen, i strid med anerkjente verdier i samfunnet, i sykepleien, og de eldste eldre sine ønsker i møte med sykepleiere, sier Moe.

Moe håper derfor at hennes studie får følger for praksis og fremtidig forskning.

- Vi må se de gamle som de menneskene de er, rett og slett. Det handler om å se og bekrefte den enkelte. Noen sykepleiere evner dette til tross for travelhet, og må trekkes frem som gode eksempler.

- Flere forteller om hjelp hvor de blir ivaretatt med verdighet av sykepleiere som er oppmerksomme og bekrefter dem som mennesker. Disse pleierne evner å gi den eldre en følelse av at de fortsatt er i live, og styrker deres livslyst, sier Moe.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Nord-Trøndelag - Les mer