Noen ganger kan man være så tørr i munnen at tungen sitter fast i ganen, dersom man lider av Sjögrens syndrom. (Illustrasjonsfoto: Jan Unneberg, UiO/ OD)

Immunforsvaret misforstår cellefeil

Ved den revmatiske sykdommen Sjögrens syndrom går immunforsvaret til angrep på spytt- og tårekjertlene. En ny studie tyder på at det er en feil i kjertelcellene som lurer immunsystemet til å tro at det er fare på ferde.

Tenk deg at du er så tørr i munnen at du kvier deg for å kysse den du er glad. Du opplever at tungen setter seg fast i ganen og at det blir vanskelig å svelge mat. Samtidig får du ofte sår i munnen og hull i tennene. Du er trøtt hele tiden, selv om du har sovet hele natten, har vondt i muskler og ledd, og forstår ikke hvorfor det føles som om du har sand i øynene.

Dette er vanlige symptomer for personer med Sjögrens syndrom.

– Sjögrens syndrom er en av våre vanligste revmatiske sykdommer. Dessverre er det mange som ikke har hørt om sykdommen, noe som fører til at en del mennesker går rundt med plager de ikke kan forklare, sier forsker Tone Berger Enger ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Sjögrens er en såkalt autoimmun sykdom, der immunforsvaret går til angrep på kroppens egne organer. Ved Sjögrens syndrom er det primært spyttkjertlene og tårekjertlene som blir angrepet, noe som fører til munn- og øyetørrhet.

I all hovedsak er det kvinner i overgangsalderen som rammes av Sjögrens syndrom, men også yngre mennesker kan få sykdommen.

Eget vev årsak til sykdommen?

Foreløpig vet vi lite om hva som er årsak til sykdommen, men ulike miljømessige, immunologiske og genetiske faktorer har vært foreslått som forklaringer på hvorfor noen individer utvikler Sjögrens syndrom.

En ny, alternativ forklaringsmodell, er at immunsystemet angriper eget vev fordi det er endret. Tone Berge Enger har i sine studier sett på om forandringer i funksjon og struktur av spyttkjertelceller kan være med på å forklare hvordan sykdommen utvikler seg.

Feil i cellestruktur

Resultatene fra Engers forskning tyder på at pasienter med Sjögrens syndrom har feil i kjertelcellene som påvirker cellenes funksjon. Cellene med endret funksjon kan oppfattes som farlige av kroppens immunforsvar.

– For å beskytte seg mot dette farlige, angriper kroppens immunsystem disse cellene, noe som resulterer i betennelse i vevet og en forverring av situasjonen. Feil i kjertelcellene kan derfor delvis være med på å forklare utviklingen av Sjögrens syndrom, sier Enger.

Oppdagelsen kom gjennom forsøk på mus med Sjögrens-liknende sykdom. Enger konstaterte at disse musene hadde feil i cellestrukturen i kjertelvevet allerede tidlig i fosterutviklingen. Disse feilene fant man ikke hos friske mus.

– Mest interessant var at vi fant de samme feilene i cellestrukturen i spyttkjertler hos mennesker med Sjögrens syndrom, sier Enger, som mener funnene er med på å understøtte teorien om at feil i kroppens eget vev kan være en av årsakene til sykdommen.

Viktig med diagnose

Tone Berge Enger. (Illustrasjonsfoto: Jan Unneberg, UiO/ OD)

– Selv om det ikke finnes en kur for Sjögrens, er det viktig at riktig diagnose blir stilt tidlig for at pasientene følges opp med riktig behandling, sier forskeren.

Behandlingen tar sikte på å lindre og forebygge de plagene lite spytt og lite tårer medfører. Sykdommen kan også utvikle seg fra munn- og øyetørrhet til å ramme andre organer som lunger, hud, ledd og muskler. Dette vil kunne føre til at livskvaliteten blir dårligere.

 –Jeg har møtt pasienter som har så redusert livskvalitet at et vanlig sosialt liv blir vanskelig, forteller Enger.

Siden sykdommen er lite kjent, er det mange mennesker som begynner å tenke på om det er noe de selv har gjort som forårsaker plagene. Ved å få påvist Sjögrens syndrom, vil pasienten frikjennes for eget ansvar og få en forklaring på symptomene.

– Selv om det i dag ikke finnes noen helbredende kur, kan ulike tiltak iverksettes for å lindre symptomene. Dette kan igjen føre til at pasienten får økt livskvalitet, avslutter Berge Enger.

Powered by Labrador CMS