Fire ganger flere gutter enn jenter får diagnose innen autismespekteret.

Kan en blodprøve påvise autisme?

Britiske forskere har vist at de med en blodprøve kan påvise autisme hos ni av ti med diagnosen. Men det er for tidlig å innføre en slik test for å stille diagnosen, hevder kritikere.

16.4 2018 05:00

Autisme er en samlebetegnelse på utviklingsforstyrrelser som vanligvis oppdages hos småbarn fra de er to-tre år. Typisk trekker barnet seg tilbake og mister kontakten med omverdenen i varierende grad.

Mange utvikler ikke språk, eller utfører repeterende handlinger. Andre fungerer intellektuelt bra, men har vansker i sosiale situasjoner og med å kommunisere.

Tidligere studier har vist at proteiner er brutt ned unormalt hos noen av dem med autisme.

Det var dette de britiske forskerne ville teste ut. Resultatet er nylig publisert i tidsskriftet Molecular Autism.

Testet blod og urin for markører

I alt 69 barn mellom syv og åtte år var med i testen, som ble utført ved Warwik University i Storbritannia.

Av deltakerne hadde 38 av barna fått diagnosen autismespekter-tilstand og 31 barn i kontrollgruppen var vurdert som normalt utviklet.

Forskerne testet blod og urinprøver hos alle barna. Målet var å finne biokjemiske forskjeller mellom barna.

Nærmere bestemt så forskerne etter noe de kunne måle, altså biomarkører, som kunne tyde på proteinskader. Prøvene ble så analysert ved hjelp av en datamodell.

Det viste seg at testen identifiserte 92 prosent av barna med autisme-diagnose, skriver Norsk Helseinformatikk.

Forskerne mener testen kan føre til tidligere diagnose av autisme, slik at barn med autismespekter-tilstander kan få riktig behandling mye tidligere i livet. Det skriver de i en pressemelding på Warwick Universitys nettsider. 

Testen bommet på friske

Men, haken med studien er at testen bare traff riktig på 84 prosent av de friske barna. Hele 16 prosent av barna som var karakterisert som friske, fikk altså utslag som om de hadde autismespekter-diagnose.

Det britiske nasjonale helseforvaltningsorganet NHS uttaler at studien er interessant, men at den ikke vil føre til endringer i måten de britiske myndighetene stiller diagnosen på med det første.

Til det er testmetoden ikke treffsikker nok. Ikke bare ble 8 prosent av barna med autisme oversett.

Mest bekymringsfull var det at testresultatet tydet på at 16 prosent av de friske barna hadde autisme.

Feil diagnose kan forårsake omfattende problemer, påpeker NHS.

Ulike grader

Årsakene til autismespekter-forstyrrelser er ikke fullstendig kjent. Det er enighet om at arvelige faktorer har stor betydning, og at forskjellige nevrobiologiske faktorer disponerer for både skjev utvikling og forståelsesvansker, også kalt kognitive vansker.

I en tidligere studie er det påvist at antidepressiva i graviditeten kan øke risikoen for autisme, men danske forskere er kritiske til metoden som er brukt i den studien.

Det er ulike grader av tilstander i autisme-spekteret. De vanligste er barneautisme og Asperger syndrom. 

Autismespekterforstyrrelser kjennetegnes ved:

  • kvalitative avvik i evnen til gjensidig sosial interaksjon og kommunikasjon
  • begrensede eller snevre interesser
  • begrenset repertoar av aktiviteter
  • karakteristisk ensformig måte å gjøre ting på. (Kilde: Autismeforeningen

Økning av autisme-tilstander

I de senere år har vi hatt en stadig økning av antall personer med autismespekterdiagnoser.

Dette forklares gjerne med bedret diagnostisering, spesielt av personer med mildere symptomer, ifølge Autismeforeningen.

Forskning viser at så mange som en prosent av befolkningen kan være innenfor autismespekteret. Omtrent fire ganger flere gutter enn jenter får diagnosen.

En diagnose settes på grunnlag av en vurdering av atferdsmønstre og væremåte. Grundige observasjoner og systematisk kartleggingsarbeid ligger til grunn for vurderingen.

En diagnostisk utredning skal gjøres av et tverrfaglig team i spesialisthelsetjenesten, vanligvis habiliteringstjenesten eller psykisk helsevern, etter henvisning fra fastlege.

Referanse: 

A. Anwar mf: Advanced glycation endproducts, dityrosine and arginine transporter dysfunction in autism - a source of biomarkers for clinical diagnosis. Molecular Autism, 19. februar 2018. doi.org/10.1186/s13229-017-0183-3

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse