Depresjon under graviditeten er alvorlig og må behandles, men antidepressive medisiner under graviditeten kan kanskje risikoen for å få et barn med autisme. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Depresjon under graviditeten er alvorlig og må behandles, men antidepressive medisiner under graviditeten kan kanskje risikoen for å få et barn med autisme. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Antidepressiva i graviditeten kan øke risikoen for autisme

Antidepressive medisiner de siste seks månedene av graviditeten kan øke risikoen for å få barn med autisme med 87 prosent, antyder en ny, stor studie. Men det er uklart om medisinene eller depresjonen til mor gir risikoen, og danske forskere er kritiske til studien.

Published

SSRI-medisiner

SSRI står for selective serotonin reuptake inhibitor. Den typen antidepressive medisiner virker ved å påvirke kroppens opptak av hormonet serotonin, slik at det blir høyere nivåer av det i hjernen.

Preparatene har to mekanismer:

  • De øker mengden av serotonin i synapsene mellom hjernecellene, der hjernecellene sender beskjeder til hverandre. Det har betydning for humøret.
  • De bedrer stresstoleransen ved å endre følsomheten i systemet som regulerer kortisol-nivået. Kortisol er et av stresshormonene.

I 2013 ble 300 000 dansker behandlet med et SSRI-preparat, viser tall fra Statens Serum Institut. Mesteparten av medisinene skrives av ut av allmennpraktiserende leger, og de brukes til behandling av både depresjon og angst.

Kilder: Statens Serum Institut, Depressionsforeningen.dk

Vanskelig å stille autisme-diagnosen

Den kanadiske studien har, ifølge Poul Videbech og Anders Peter Hviid, flere metodeproblemer enn bare spørsmålet om det er medisinene eller graviditeten som øker risikoen for depresjon.

De kanadiske forskerne har telt med alle barn med som har fått en diagnose innenfor autismespektrumet. Men ifølge Videbech er det bare en barnepsykiater som kan stille en slik diagnose.

Er du deprimert og blir gravid – eller gravid og blir deprimert – bør du kanskje vurdere forbruket av antidepressive medisinerer ekstra grundig.

En ny, stor studie fra University of Montréal viser nemlig at risikoen for å få et barn med autisme øker med 87 prosent hvis du tar antidepressive medisiner av typen SSRI de siste seks månedene av graviditeten. Det er nesten en fordobling.

«Vi argumenterer ikke mot behandling depresjon under graviditeten, men vi vet at 80–85 prosent av deprimerte gravide har mild eller moderat depresjon. Antidepressive medisiner er bare én behandlingsmulighet for den gruppen. Mange studier har vist at trening eller samtaleterapi også har effekt», understreker Anick Bérard, som er professor ved forskningsenheten for graviditet og medisinering ved University of Montréal, i en e-post.

Hun er en av de som har skrevet den nye forskningsartikkelen, som er publisert i tidsskriftet JAMA Pediatrics.

Hjernen utvikler seg

I den nye studien har forskerne, via befolkningsregistre, fulgt 145 456 barn fra de ble unnfanget til de var ti år gamle.

For 2532 av barna tok moren antidepressive medisiner av typen SSRI i de siste seks månedene av graviditeten. Da disse barna var sju år gamle, hadde de 87 prosent større risiko for autisme enn de andre.

Det er i slutten av graviditeten at barnets hjerne utvikler seg mest.

– Den kritiske perioden i hjernens utvikling er de siste seks månedene av graviditeten. Blokkering av opptak av signalstoffet serotonin vil føre til forstyrret hjerneutvikling, forklarer Anick Bérard.

Serotonin kalles også kroppens lykkehormon, og nettopp dette stoffet som er forstyrret når man har en depresjon. SSRI-medisin virker ved å blokkere opptaket av signalstoffet serotonin, og det hjelper på depresjonen. Se faktaboks om SSRI-medisiner.

Men medisinene ser også ut til å påvirke serotoninopptaket i fosterets hjerne, noe som kanskje fører til økt risiko for autisme. Personer med autisme har lavere nivåer av serotonin i hjernen enn andre, har tidligere forskning vist. 

Depresjon øker også risikoen

Psykiatriprofessor ved Institut for Klinisk Medicin ved Københavns Universitet, Poul Videbech, har lest den nye studien. Han synes ikke resultatene bør skremme deprimerte gravide.

Flere tidligere studier har avvist sammenheng mellom autisme og antidepressive medisiner, blant annet en dansk studie fra 2013 i tidsskriftet Clinical Epidemiology.

Dessuten er ubehandlet depresjon enda mer skadelig for det ufødte barnet, og øker også risikoen for autisme. Det tyder blant annet en studie fra 2014 på, som ble publisert i British Journal of Psychiatry.

– Ubehandlet depresjon gir større forekomst av autisme. Dermed kan det være morens sykdom som fører til sammenhengen, ikke medisinene. Det er en typisk feilslutning vi kaller «confounding by indication», sier han.

Slike feil forekommer når man finner en sammenheng mellom to faktorer som i virkeligheten er påvirket av en tredje som man ikke tar med i beregningen.

– Selv i verste fall, hvis det skulle vise seg at SSRI øker risikoen, er økningen veldig liten. Det henger sammen med at den absolutte risikoen er veldig lav. I verste fall vil SSRI være skyld i under tre prosent av alle tilfeller av autisme, understreker Videbech.

Kan ikke frikjennes

Poul Videbech henviser dessuten til en dansk studie av deprimerte kvinner som sluttet med medisinene sine før graviditeten. De så faktisk ut til å få en større risiko for å få et barn med autisme.

Seniorforsker Anders Peter Hviid fra avdeling for epidemiologisk forskning på Statens Serum Institut var med på å gjennomføre studien, som ble publisert i New England Journal of Medicine.

Forskerne fulgte her 600 000 gravide, altså fire ganger så mange som de kanadiske forskerne.

– Vi fant ikke noen sammenheng mellom morens bruk av SSRI-medisiner og senere autisme. Det er imidlertid ikke helt det samme som at vi «frikjenner» disse medisinene, sier han.

Kvinnene som sluttet med medisinene, fikk oftere barn med autisme enn kvinner som ikke brukte dem i det hele tatt.

– Det betyr at kvinner som bruker SSRI, allerede har en økt risiko – kanskje på grunn av depresjonen, sier han.

Umulig å kontrollere

Anders Peter Hviid er enig med Poul Videbech i at det er veldig vanskelig å avgjøre om det er medisinene eller depresjonen som fører til økt risiko for autisme hos barna.

– Det er stort sett umulig å finne ut. Vi kan ikke gjennomføre et eksperiment der vi gir disse medisinene til gravide som ikke er deprimert, sier han.

Anick Bérard, som har vært med på å gjennomføre den nye studien, mener resultatene er sterkere enn de danske fra 2013.

– Den danske studien undersøkte slutten av graviditeten spesifikt, da hjernen er mest følsom, påpeker hun.

Mellom 7 og 13 prosent av gravide får en depresjon som krever behandling under graviditeten. Anick Bérard og Poul Videbech er enige om at medisiner bare bør brukes hvis samtaleterapi ikke fungerer.

Poul Videbech og Anders Peter Hviid mener imidlertid ikke de nye forskningsresultatene bør endre på anbefalingene for bruk av antidepressive medisiner under graviditeten.

Referanse:

Takoua Boukhris m.fl: Antidepressant Use During Pregnancy and the Risk of Autism Spectrum Disorder in Children. JAMA Pediatrics, desember 2015. DOI: 10.1001/jamapediatrics.2015.3356. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.