En spesialpedagogisk blogg

10 ting som er verdt å vite om autisme

2.4 2018 11:27
(Illustrasjon: Colourbox)

I dag er Verdens Autismedag. Autisme kjennetegnes av vansker med kommunikasjon og sosial interaksjon, og disse vanskene gjør at personer med autisme trenger hjelp til å finne ut hvordan de kan innlede og opprettholde sosiale relasjoner med andre. Personer med autisme vil også som regel vise en del rigid atferd, der de foretrekker at bestemte aktiviteter alltid utføres i den samme rekkefølgen. Et barn med autisme kan f.eks. insistere at det alltid tar den samme veien til skolen, og avvik fra dette kan føre til stor fortvilelse.

Men det finnes flere ting som er nyttig å vite om autisme, så her kommer en topp-ti liste (riktignok i vilkårlig rekkefølge):

1.      Selv om personer med autisme har utfordringer med sosiale relasjoner, betyr dette ikke at de ikke har behov for gode vennskapsrelasjoner. Det er viktig for alle mennesker å føle seg inkludert og å oppleve fellesskap, også for personer med autisme. Selv om en person med autisme sannsynligvis ikke vil være festens midtpunkt, betyr dette ikke at personen ikke ønsker å være med på festen.

2.      Autisme kan ikke diagnostiseres ved hjelp av en blodprøve. Per i dag finnes det for lite kunnskap om hvilke gener som forårsaker autisme, og diagnostiseringen baseres på observerbar atferd i stedet. Selv om det anvendes pålitelige kartleggingsverktøy for disse atferdsobservasjonene, vil det kunne forekomme grensetilfeller. Begrepet «autismespekteret» brukes for å antyde at symptomer kan forekomme i forskjellige grader, og det finnes også en glidende overgang mellom autismespekteret og typisk utvikling.

3.      Hver person med autisme er unik. Kjenner du én person med autisme, så kjenner du nettopp denne ene personen med autisme. Som en kjent autismeforsker en gang sa: «Jeg er ingen ekspert på autisme, jeg har bare sett veldig mange mennesker med autisme».

4.      Personer med autisme opplever ofte en sensorisk varhet, der de har vansker med å filtrere sanseinntrykk. Bakgrunnsstøy eller lukt kan dermed bli veldig framtredende og forstyrrende. Autismevennlige omgivelser tar hensyn og forebygger sensorisk overload.

5.      Personer med autisme kan noen ganger komme med upassende kommentarer overfor andre. Dette skyldes ikke dårlig oppdragelse, men skyldes i stedet utfordringer med å forstå sosiale koder. Den beste måten å hjelpe personer med autisme på, er å forklare disse implisitte sosiale reglene.

6.      Mange personer med autisme har særinteresser, som f.eks. verdensrommet, bakterier, eller Minecraft. Det er imidlertid mindre vanlig med savant-egenskaper, dvs. ekstraordinære kognitive ferdigheter som superhukommelse eller særdeles imponerende matematiske eller musikalske kunnskaper, selv om dette forekommer betraktelig oftere hos autismepopulasjonen enn hos befolkningen for øvrig.

7.      Det finnes ingen årsakssammenheng mellom forekomsten av autisme og implementering av vaksinasjonsprogrammer. Grundige vitenskapelige studier har konsekvent motbevist slike spekulasjoner.

8.      Autisme kureres ikke av gluten- eller laktosefrie dietter. Men om et individ med autisme i tillegg har glutenintoleranse, så vil glutenfri diett kunne medvirke til å redusere autistiske symptomer, som kan ha vært mer fremtredende på grunn av smerter. Ved mistanke om matintoleranse er det viktig med medisinsk utredning, spesielt siden personer med autisme ofte kan ha et noe ensidig kosthold fra før, og det kan medføre risiko for feilernæring dersom man kutter ut bestemte matvaregrupper helt.

9.      Som regel er autisme en livsvarig tilstand. I noen tilfeller kan tidlig intervensjon imidlertid føre til stor forbedring av symptombildet, slik at personen ikke lenger møter kriteriene for en autismediagnose. Kognitive ferdigheter, tidspunkt for oppstart av intervensjonen og dens intensitet og varighet kan spille en viktig rolle.

10.   Personer med autisme kan oppleve blikkontakt som vanskelig, fordi den gir mer sosial informasjon som må tolkes. Mange foreldre rapporterer at de har de beste samtaler med sine barn med autisme mens de sitter i bilen ved siden av hverandre. Selv om en person med autisme ikke ser på deg mens dere snakker sammen, betyr dette ikke at han eller hun ikke lytter. Ikke tving frem blikkontakt!

Vet du om flere ting som du synes alle bør vite om autisme, del dem i kommentarfeltet!

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

En spesialpedagogisk blogg