Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Norge ligger på verdenstoppen i andel av befolkningen som sliter med kroniske smerter.
Spesielt ille er det for langtidsmottakere av sosialhjelp, hvor 44 prosent har kroniske smerter, mot 23 prosent ellers i befolkningen, viser forskning.
Nærmere 60 prosent av sosialhjelpsmottakerne har også psykiske plager.
– Langtidsmottaker av sosialhjelp har, som vi antok, dårligere helse enn resten av befolkningen, sier Borghild Løyland, høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo.
Hun er en av forskerne bak en studie som har kartlagt kroniske smerter og psykiske plager hos langtidsmottakere av sosialhjelp i 14 kommuner i Norge. – Alarmerende
– Det er alarmerende at så mange av dem har problemer i ung alder, sier hun.
Det kan være mange årsaker til at denne gruppen er hardt rammet, men en forklaring kan være at kroniske smerter og psykiske plager er nært knyttet sammen.
– I denne studien vet vi ikke om det er de kroniske smertene som har ført til de psykiske plagene eller de psykiske plagene som har ført til kroniske smerter, sier Løyland
Smertene og de psykiske plagene kan også være et resultat av en vanskelig livssituasjon.
Dette kan føre til at disse menneskene havner i en ond sirkel, hvor det ene tar det andre.
Viktige funn
Studien viser blant annet at:
Utviklingen av kroniske lidelser begynner fra midten av 20-årene og opp til tidlig i 30-årene. Det er tidligere enn i resten av befolkningen.
En tredjedel av de med slike lidelser har aldri vært i jobb.
50 prosent har bare fullført grunnskolen.
Flere menn enn kvinner rapporter om kroniske smerter. Ellers i befolkningen er det flere kvinner som rapporter om kroniske smerter
Mange får heller ikke behandling for sine smerter. 39 prosent av langtidsmottakerne av sosialhjelp rapporterer at de ikke får behandling.
Ut i arbeid
En viktig målsetning for regjeringen er å få sosialhjelpsmottakere til å bli økonomisk selvhjulpne og å få dem ut i arbeid, den såkalte arbeidslinja.
I tillegg til at mange av langtidsmottakerne av sosialhjelp rapporterer om kroniske smerter og psykiske plager, har halvparten bare grunnskole som høyeste fullførte utdanning.
– Da kan det bli vanskelig å få seg jobb i dagens spesialiserte arbeidsliv, sier Løyland.
Selv om hovedutfordringen for denne gruppen er arbeidsledighet og sosiale forhold, så påvirker ubehandlede medisinske problemer som kronisk smerter både evnen til å arbeide og behovene for sosial støtte. Dårlig livskvalitet
Annonse
Livskvaliteten er også jevnt over dårlig. Forskerne skiller mellom mental og fysisk livskvalitet.
Langtidsmottakere av sosialhjelp både med og uten kroniske smerter skårer lavere enn resten av befolkningen på mental livskvalitet.
(Foto: www.colorbox.no)
Det er ensomhet som påvirker denne livskvaliteten mest. Fysisk livskvalitet
Når det gjelder den fysiske livskvaliteten, er bildet annerledes.
Langtidsmottakere av sosialhjelp som ikke har kroniske smerter, rapporterer at de har bedre fysisk livskvalitet enn resten av befolkningen.
– Det kan skyldes at denne gruppen er unge. Snittalderen er 31 år, sier Løyland.
Men sosialhjelpsmottakere som har kroniske smerter derimot, skårer dårligere på den fysiske livskvaliteten enn befolkningen ellers.
– De rapporterer lavere livskvalitet enn folk med leddgikt og kreft.
Halvparten av langtidsmottakere av sosialhjelp har bare grunnskolen som høyeste fullførte utdanning, viser forskningen til Borghild Løyland og hennes kolleger ved Høgskolen i Oslo.
