Det er viktig å forstå årsakene til gravide kvinners misnøye med kroppen fordi det kan få alvorlig konsekvenser for den mentale og fysiske helsen til både mor og barn, ifølge britiske forskere.(Foto: Shutterstock / NTB)
Gravide opplever mangel på kontroll som skremmende
Det å miste kontrollen oppleves som både det beste og verste ved et svangerskap. – Kroppen skal endre seg enten du vil eller ei, sier forsker. Derfor likner graviditet litt på pubertet.
I en ny studie har britiske forskere sett på hvordan graviditet
påvirker kvinners forhold til egen kropp.
Den viser at det er små forskjeller på gravide og
ikke-gravide kvinner. De var like fornøyde – eller misfornøyde – med kroppene
sine totalt sett.
Men forskerne oppdaget at det var store forskjeller. Mens noen syntes det var svært vanskelig at kroppen endret seg, opplevde andre det som positivt.
– Det er ingen universell opplevelse av å være gravid, så vi
bør ikke anta hvordan folk har det. Kvinner som er gravide opplever fremdeles fokus på utseendet og kroppspress. Det er mye mer nyttig å spørre hvordan noen har
det, i stedet for å kommentere utseendet deres, sier Anna Crossland, forsker
ved University of York i en pressemelding.
Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige
tidsskriftet BMC Pregnancy and Childbirth.
Misnøyen med egen kropp i et svangerskap er komplisert og
består av mange ulike ting, ifølge forskerne.
Men én følelse var gjennomgående i studien, nemlig følelsen
av å miste kontrollen.
– Når du blir gravid, er det ingen som vet hvordan kroppen
din vil bli. Det kan handle mye om den generelle frykten for forandring. Bare den ideen om
at ting skal være annerledes, kan være vanskelig å forholde seg til, sier
psykolog og forsker Bente Sommerfeldt.
– Gravidkroppen er bokstavelig talt ute av kontroll både på
indre og ytre plan.
Sommerfeldt har forsket på gravide og hvordan de opplever at kroppen forandrer seg, med spesielt fokus på spiseforstyrrelser.
Hun ser samme tendens hos norske kvinner som hos de
britiske.
– Du må gå med på premisset at ting
skal endre seg, og dette har folk vanskeligheter med å akseptere, sier
Sommerfeldt.
Som i puberteten
– Kroppen skal endre seg om det vil eller ei, sier Sommerfeldt. Derfor likner den litt på pubertet.
I puberteten øker risikoen for å utvikle psykiske lidelser. Risikoen øker også under graviditeten og i barseltida, ifølge
Sommerfeldt.
– Graviditet er en høyrisikotid for å
utvikle spiseforstyrrelser. Kvinner får behov for å ta kontroll, men klarer det
ikke, sier hun.
Svangerskapet er en tid der mange rammes av depresjon. Det kan også fortsette etter fødselen.
Annonse
– Det er ikke noen annen tid hvor kvinner er mer utsatt for
psykiske lidelser enn i de ti første ukene etter fødsel. Det gjelder
spiseforstyrrelse, depresjon, psykoser og angst, sier Sommerfeldt. Hun er også direktør i Villa Sult, Institutt for spiseforstyrrelser.
Bente Sommerfeldt er psykolog og forsker.(Foto: Villasult)
Spiseforstyrrelsen blir verre
For noen er et svangerskap noe som gir mening og mestring. Det fører til et bedre forhold til kroppen, ifølge Sommerfeldt.
I den britiske studien var det for eksempel mange kvinner som fortalte at de hadde fått et mer positivt syn på kroppen sin etter at de ble gravide. De la mindre vekt på hvordan kroppen deres så ut og mer vekt på hvordan kroppen fungerer og deres egen og fosterets helse.
– For andre blir forholdet til
kroppen bare verre, sier Sommerfeldt.
En studie
som Sommerfeldt nylig publiserte i tidsskriftet Frontiers in Psychology viser at kvinner som tidligere har hatt spiseforstyrrelser, ofte opplever et
tilbakefall eller forverring av situasjonen når de bli gravide.
– Det blir mye snakk om veiing, mat og måltider, hva du bør
spise og hva du ikke bør spise i barselomsorgen, sier Sommerfeldt.
Om studien:
De britiske forskerne gikk gjennom 2017 ulike vitenskapelige
studier som tok for seg kvinner, graviditet og kropp. Deretter fokuserte de på
17 studier som ga dem mulighet til å sammenlikne dataene.
Totalt inkluderte forskningen 5.200 svar fra kvinner som var
gravide og 4172 svar fra kvinner som ikke var gravide.
På denne måten fant forskerne ut at gravide kvinners misnøye
med kroppsbildet totalt sett ikke var statistisk forskjellig fra kvinner som
ikke var gravide.
Når de så nærmere på de enkelte studiene, var det derimot betydelige variasjoner.
Berøringsangst i helsevesenet
Derfor er Sommerfeldt spesielt opptatt av hvordan disse
kvinnene blir møtt av barselomsorgen i Norge.
– Det er en stor berøringsangst blant jordmødre og
helsesykepleiere for å spørre kvinner om mat og kropp når de kommer på
svangerskapskontroll, sier Sommerfeldt.
– Det er mye skam koblet til det å fortelle
helsearbeidere om bekymringer for mat når man er gravid. De er redde for hva
jordmødrene skal tenke om dem.
Annonse
Hvis man først klarer å fortelle at man har et problem,
opplever mange at de ikke blir fulgt opp.
– Alt blir betegnet som normalt enten om du er veldig
kvalm, kaster opp daglig, får smerter når du går, er bekymret for at du går for
fort opp i vekt og så videre, sier Sommerfeldt.
– Jordmødrene sier gjerne at alt er normalt og da opplever
de gravide at de ikke kan fortelle mer.
