En graviditet kan bety både risiko og håp for kvinner med spiseforstyrrelser. Mange blir kvitt sykdommen for en lengre periode. For andre er svangerskapet starten på problemene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Spiseforstyrrelser:
Anoreksi: Lidelse preget av et forvrengt kroppsbilde og en sterk frykt for å legge på seg. Pasienten vil ikke spise nok til å opprettholde en sunn kroppsvekt. Anoreksi har høyest dødelighet av alle psykiske lidelser.
Bulimi: Lidelse hvor den rammede spiser unormalt store mengder mat, men så kompenserer etterpå. Det vanligste er å kaste opp, men noen kan også benytte andre teknikker som å faste, bruke avføringsmidler eller trene voldsomt.
Purging disorder: Lidelse hvor man kaster opp maten selv om man ikke spiser mye. Denne lidelsen ligner anoreksi.
Overspisingslidelse: Lidelse hvor den rammede spiser enorme måltider, uten å kompensere slik som i bulimi. Denne lidelsen fører svært ofte til overvekt eller fedme.
Graviditet innebærer kjempeforandringer, både kroppslig, psykologisk og sosialt. Dermed er det god grunn til å mistenke at tilstanden også kan påvirke ulike spiseforstyrrelser hos mora. (Se faktaboks om spiseforstyrrelser.)
Tidligere undersøkelser har pekt mot nettopp det. For mange - spesielt kvinner med bulimi – er graviditeten en god periode med færre symptomer.
Men hva skjer etterpå?
Nå har norske forskere brukt dataene fra den svært omfattende mor og barn-undersøkelsen til å finne ut hvordan det gikk med spiseforstyrrelsene 18 og 36 måneder etter fødselen.
Mange blir friske
Resultatene viser at mange forblir bedre over tid. Blant anorektikerne var over halvparten fremdeles symptomfrie da barnet var blitt tre år gammelt. En tredjedel av mødrene med bulimi var også friske.
Klikk for å forstørre. Tabellene viser andelen kvinner med spiseforstyrrelser som var symptomfrie 18 og 36 måneder etter fødselen. Tallene omfatter bare kvinner som ikke var blitt gravide på nytt etter den første fødselen. (Foto: (Illustrasjon: Per Byhring))
- Dette er ganske høye tall, sier Cecilie Knoph fra Folkehelseinstituttet, som er hovedforfatter på studien.
Hun kan ennå ikke si noe sikkert om hvorfor lidelsene endrer seg under graviditeten.
Kanskje er det slik at svangerskap ofte faller sammen med en ellers positiv periode i livet: Mange er i et stabilt forhold og mye i tilværelsen går bra.
Forskerne har tidligere funnet at det å bli bedre under graviditeten henger sammen med høyere selvtillit og livstilfredshet.
Det er imidlertid også mulig at graviditeten har en direkte innvirkning. Når fokuset dreies over på behovene til fosteret er det kanskje lettere å dempe den uheldige spiseatferden.
- Dessuten kan hormonelle endringer spille en viktig rolle, kanskje spesielt når det gjelder overspisingslidelse, forteller Knoph.
Hormoner
Tidligere forskning har for eksempel antydet at symptomene i overspisingslidelse svinger i takt med menstruasjonssyklusen hos kvinner. Rotteforsøk har også vist at lignende hormoner spiller inn på matinntaket.
Det er mulig at svangerskapshormonene påvirker selve sykdommen. Det kan i så fall kanskje også forklare hvorfor noen kvinner får overspisingslidelse for første gang i forbindelse med svangerskapet.
Annonse
Kan hormonene ha utløst en disposisjon for slik sykdom, på samme måte som hormonelle endringeri puberteten muligens kan være med på å utløse andre spiseforstyrrelser?
Mange av de gravide som fikk overspisingslidelse i svangerskapet ble kvitt sykdommen etter fødselen. Men det var også noen som fortsatte å være syke i åra etterpå.
Dette er et poeng vi ikke må glemme, påpeker Knoph.
- Selv om mange med spiseforstyrrelser blir bedre under og etter en graviditet, er det like viktig å huske at mange fortsetter å slite med lidelsene, sier hun.
- Og de trenger oppfølging.
Spiseforstyrrelser påvirker familien
- Vi vet at spiseforstyrrelser kan påvirke foreldrerollen, sier Knoph.
Mødre med spiseforstyrrelser har oftere problemer med amming, og en større tendens til å bruke mat som belønning. Kvinnene bekymrer seg også mer for barnets vekt og har ofte større uro rundt måltidene fordi de opplever situasjonen som stressende.
Samtidig er disse mødrene livredde for at de skal overføre spiseforstyrrelsene til barna sine.
Foreløpig vet ikke forskerne sikkert hvordan barna påvirkes. Men det er godt dokumentert at spiseforstyrrelser går i familier og at mye antagelig skyldes genetikk.
- Barna har dermed kanskje en medfødt sårbarhet og det kan være uheldig for dem å være i et miljø som preges av spiseforstyrrelser, sier Knoph.
Annonse
Dette er enda en grunn til å gi mødre med spiseforstyrrelser ekstra støtte.
Mange blir ikke oppdaget
Knoph mener det er svært viktig at behandlingsapparatet følger opp kvinner som sliter med spiseforstyrrelser både igjennom svangerskapet og i tida etterpå.
Dette er også viktig for å senke risikoen for komplikasjoner som ofte følger med spiseforstyrrelser, for eksempel at barnet fødes for tidlig eller har for høy eller lav fødselsvekt.
- Det finnes god behandling og mange kan bli mye bedre, sier Knoph.
I dag vil imidlertid mange av disse mødrene gå igjennom graviditeten uten at jordmødre og annet helsepersonell er klar over at de sliter med spiseforstyrrelser. Problemene er tabubelagt og kvinnene kvier seg for å fortelle om dem.
Det finnes heller ingen rutiner for at helsepersonell spør. Knoph mener at jordmødre og andre som er i kontakt med gravide bør blir trent til å finne kvinner med spiseforstyrrelser.
Samtidig oppfordrer hun også gravide til å fortelle hvordan de har det til jordmora eller fastlegen.
